Klokken fem om ettermiddagen

Klokken fem om ettermiddagen er den typen film som klarer å være både stor og liten, som sier noe universelt om menneskets lengsler og drømmer, og noe spesifikt om en tid, et sted og en kultur. Det kunststykket klarer den ved å skildre hverdagslige handlinger direkte og sanselig.

Filmen er lagt til Afghanistan i tiden etter Taliban-regimets fall, hvor skolene åpnes igjen også for jenter. En av dem som gjerne vil lære er Nogreh, en ung kvinne som også drømmer om å bli Afghanistans president. Som en del av læreprosessen oppmuntrer læreren henne til å stille til valg og å starte valgkamp, og en kjekk ung poet melder seg til å være kampanjeleder. Snart havner Nogreh i skvis mellom forventningene fra sin religiøse far, og den forlokkende verden som poesien og den progressive jenteskolen åpner for henne.

Regissør Samira Makhmalbaf var bare 23 år da filmen hadde premiere i 2003. Vi skrev følgende da den ble vist på Film fra Sør den gang: «En poetisk og tidvis humoristisk reise i dagens Afghanistan. Den unge regissøren Samira Makhmalbaf har en egen evne til å fange samtidsånden i sine filmer, her også med visuelt flotte billedkomposisjoner.»

Samira Makhmalbaf (f. 1980) er datter av den iranske filmskaperen Mohsen Makhmalbaf, og debuterte som skuespiller i hans film Syklisten som niåring. Med sin debutfilm Eplet (1997) ble hun den yngste regissøren til å delta i Cannes-festivalens offisielle program, hvor Klokken fem om ettermiddagen vant to priser da den ble vist der i 2003.