Monos

Monos er en mesterlig og intens film som vel fortjent ble storfavoritt på årets filmfestival i Berlin. Den følger en gruppe tenåringer i en paramilitær gruppe i det kolombianske fjellandskapet. Hvert medlem har sitt kodenavn, og gruppens hovedoppgaver, som de får levert av Organisasjonen, er å passe på en kidnappet amerikansk kvinne de kaller Doctora og en melkeku ved navn Shakira. Tiden innimellom fylles av brutale ritualer som gir assosiasjoner til Goldings Fluenes Herre og Conrads Mørkets hjerte.

Filmen er klaustrofobisk så det holder. Den henter inspirasjon fra den mangeårige borgerkrigen i Colombia, og regissør Alejandro Landes klarer på finurlig vis å formidle den absurde situasjonen tenåringene befinner seg i. Filmfotoet er enestående, og overgangen fra den kjølige fjelltilværelsen til den uutholdelige varme jungelen – hvor konflikten internt i gruppen tilspisses – viser fram det mangefasetterte landskapet ungdommene må kjempe seg igjennom.

Musikken til Mica Levi (Under the Skin) har en nerve som sammen med svært gode skuespillerprestasjoner gjør at publikum vil sitte igjen med et ubehag lenge etter at de har forlat kinosalen.

Alejandro Landes (f. 1980) er født i São Paulo, Brasil, men vokste opp i Ecuador og Colombia. Hans dokumentar Cocalero ble vist på filmfestivalen i Sundance i 2007, og hadde kinolansering i over 20 land. Debutfilmen Porfirio (2011) hadde premiere på filmfestivalen i Cannes og vant en rekke priser på internasjonale filmfestivaler.