Reisen til Yoshino

Superstjerna Juliette Binoche har et ansikt det er vanskelig å se seg mett på. Med bare ørsmå bevegelser kan hun uttrykke sterke følelser og dramatiske hendelser. Det viser hun til fulle i Naomi Kawases spillefilm Reisen til Yoshino, hvor hun spiller Jeanne, en fransk kvinne som drar til Japan på jakt etter en skogs-urte som kan lindre all menneskelig smerte. Det er i alle fall det hun forteller menneskene hun møter. De holder til i en skog hvor sanking av urter tidligere har vært en levevei.

For skogvokteren Tomo vekker Jeanne først bare skeptisk interesse. Den blinde kvinnen Aki gløder derimot av forventning: Hun aner at Jeannes ankomst er et varsel om store omveltninger i hennes eget og andres liv. Det viser seg å stemme.

Som så ofte ellers i Naomi Kawases filmer er samspillet mellom mennesker og natur veldig viktig. Det er stor skjønnhet og varme i bildene hun skaper, men skogen og naturen i filmen har også noe gåtefullt, nærmest spirituelt ved seg. At både skogs-urten og filmen har navnet «Vision», er selvsagt ikke et sammentreff. Dette er en film om å få øynene opp for verden rundt seg. For Jeanne, Tomo og Aki ligger kraften til helbredelse i å se at ånd og materie, liv og død, fortid og nåtid, er ett og det samme.

Naomi Kawase (f. 1969) er en av Japans fremste nålevende regissører. Hun begynte som dokumentarregissør, men har de siste årene laget en rekke spillefilmer hvor menneskers forhold til naturen og trøblete familierelasjoner står sentralt. Hun er blitt noe av en yngling på filmfestivalen i Cannes, hvor hun vant Gullkameraet for beste debutfilm i 1997, og Grand Prix for The Mourning Forest ti år senere.