Afghanistan inn i klasserommet

I høst kommer afghanske idolstjerner og Armadillo inn i klasserom i Bodø, Trondheim og Asker. 25 000 elever over hele Norge skal forstå Afghanistan bedre - ved hjelp av filmturnéen Film fra Sør Norge Rundt. Dermed kan fire ganger så mange elever som i 2010 få en helt unik skoledag - og ny forståelse av situasjonen i Afghanistan.

18 aug. 2011

Intervju med Pia Ilonka Schenk Jensen, prosjektleder for Film fra Sør Norge Rundt.

Hva er Film fra Sør Norge Rundt?

– Film fra Sør Norge Rundt er et gratis tiltak for ungdomsskoler og videregående skoler i distriktene, med mål om å skape forståelse mellom kulturer og utvide horisonter. Vi turnerer med viktige filmer som har vært knyttet til Film fra Sør-festivalen, og som tar utgangspunkt i problematikk fra Asia, Afrika, Midtøsten eller Latin-Amerika. Filmene reiser landet rundt, og blir presentert av en fagperson fra FN-sambandet, som setter filmen i faglig sammenheng. Film fra Sør Norge Rundt er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Film fra Sør, FN-sambandet i Norge, lokale visningssteder og distributørene Arthaus og Roast beef media.

Hva er tema for årets Norge Rundt?

– Vi har valgt å vise den danske dokumentaren Armadillo for videregående skole, og dokumentaren Afghan star, som tar for seg Afghanistans egne Idol-konkurranse, for ungdomsskolen. Begge utspiller seg i Afghanistan, og det er to svært gode filmer som beveger på hver sin måte. Mange spørsmål dukker opp og kan diskuteres videre i klassene: Hvordan og hvorfor er Norge innvolvert i okkupasjonen av Afghanistan? Hvordan lever mennesker i Afghanistan og hva er deres hverdag? Hvilke utfordringer møter Afghanistan i det daglige liv, eller som følge av krigen?

Hvorfor akkurat disse filmene?

– Armadillo makter å formidle en virkelighet som få av oss kjenner innenifra. Da jeg så Armadillo, må jeg si at det som overrasket meg mest var de nye soldatenes mangel på refleksjon ovenfor egen rolle. Det er viktig å ha et sannferdig bilde av hva som foregår i en så alvorlig situasjon som den vi er involvert i i Afghanistan. Soldatene er ikke supermennesker og kan heller ikke sies å være objektive eller godt informert, de handler utifra forskjellige motiver. Som tilskuer opplevde jeg det som skremmende. Filmen er svært interessant som dokument og stiller mange viktige spørsmål, som igjen er viktige å stille oss selv og diskutere i skolesammenheng. Vi ønsker at filmen skal skape større bevissthet rundt vårt engasjement i Afghanistan.

Hva med Afghan Star?

– Afghan star er en viktig film som tar for seg spørsmål knyttet til identitet, kultur og problematikken som –oppstår i møte mellom tradisjon, religiøse dogmer, progressivitet og det moderne idealet. Jeg ble veldig rørt av motet til den kvinnelige hovedpersonen, som på tross av trusler mot eget liv velger å kjempe for å flytte grensene for kvinners frihet om det så er noen millimeter. Det er også en dokumentar som viser at vi mennesker til slutt ikke er så forskjellige, selv om vi kommer fra geografisk helt forskjellige områder, og som formidler menneskelig varme og forståelse for en kultur vi tror er veldig forskjellig fra den norske.

Hvorfor har man valgt filmer fra akkurat Afghanistan?

Disse to filmene egnet seg meget godt for skoleklasser, og hadde til felles at de var blitt spilt inn i Afghanistan. Det er heller ikke tilfeldig at mange filmskapere idag velger å lage filmer fra et land og en region som er så tungt inne i nyhetsbildet.

Hva skjer i tillegg til at man viser film?

– Hver filmvisning innledes av en fagkyndig representant fra FN-sambandet. Vi har også utarbeidet skreddersydde undervisningsopplegg for historie, geografi, mediekunnskap og samfunnskunnskap på videregående, og for RLE og samfunnskunnskap på ungdomsskolen. Oppleggene skal hjelpe elevene til å reflektere rundt filmene de har sett, både gjennom å innhente informasjon på nettet og å diskutere filmene i klasserommet. Vi håper etterhvert også at elevene får mulighet til å treffe filmskaperne Janus Metz og Havana Marking via chat, dette er noe av det vi arbeider med om dagen. Og ikke minst: På den første visningen, for Nesbru videregående på Asker kino, får elevene møte flere innledere, blant annet journalisten Pål Refsdal som har blitt kidnappet i Afghanistan. Disse elevene får dermed en ekstra spennende filmopplevelse.

Hva ønsker dere å oppnå med dette?

– Vi ønsker at publikum skal få en større forståelse for vårt engasjement i Afghanistan, og for en kultur vi knapt kjenner fra annet enn nyhetene, der vi møter et bilde som ikke er veldig nyansert. Vi ønsker å formidle kunnskap om regionen, og forhåpentligvis bidra som brobygger mellom vår egen og den afghanske kulturen, noe jeg håper resulterer i større toleranse og en utvidet horisont hos publikum. En annen ting vi håper på er at elevene kan reflektere rundt spørsmålene som dukker opp underveis, og lære av dette, når de ser filmene.

Hvordan skal dere unngå at elevene synes det er kjedelig, men heller bli engasjert?

– Gjennom innledningene vil FN-sambandet først sette filmenes tematikk i sammenheng, noe som vi håper kan gjøre filmene enda mer interessante for elevene. Men først og fremst er begge filmene svært gripende på hver sin måte, og for min egen del kan jeg si at jeg ikke opplevde noen kjedelige øyeblikk. Du kan vel si at prosessen med å unngå kjedsomhet hos elevene startet allerede ved valget av film.

Det er snakk om mange elever - i fjor var det hele 6500. Hvordan har prosjektet blitt så stort?

– I 2010 hadde vi svært gode erfaringer med prosjektet generelt, og bestemte dermed å utvide, hvilket betyr at prosjektet i 2011 vil være enda større. Vårt mål er totalt 100 visninger. Til sammenlikning hadde vi 28 visninger i 2010. Prosjektet har blitt så stort først og fremst på grunn av FN-sambandets samarbeidspartnere på distriktskontorene over hele landet, som både markedsfører prosjektet blant skoler i regionene, og finner gode løsninger for hvor og hvordan film kan vises. Et eksempel er FN-sambandet avdeling Nord, som i fjor samlet 2 000 elever i en idrettshall for en visning av Arthaus-filmen Et øyeblikks frihet. Vi er også svært takknemlige for alle de lokale visningsstedene som vi stadig knytter til oss som samarbeidspartnere. Uten deres velvilje til å stille opp med kinosal kunne vi umulig ha vært så store.

Hva slags ambisjoner har dere for prosjektet videre?

– Vi ønsker å fortsette å vise god film for skoleelever som ikke selv har mulighet til å finne veien til Film fra Sør-festivalen. Ambisjonene handler om å finne viktige og engasjerende filmer som elevene kan vokse på. Vi har fra 2010 til 2011 gått fra 28 til pr idag 70 visninger, med mål om 100 - så ambisjonsnivået er det ikke noe galt med. Vi ser frem til å perfeksjonere Film fra Sør Norge Rundt sammen med alle samarbeidspartnere, og ønsker blant annet at elevene skal få muligheten til etterhvert å diskutere filmene sammen via sosiale medier, og gjerne også direkte med regissørene.