Afia Nathaniel - livet mitt er akkurat som Top Gun
Etter flere prisbelønte kortfilmer debuterer Afia Nathaniel med den vakre spillefilmen Dukhtar (Daughter). Filmen er inspirert av en sann historie fra hjemlandet Pakistan. Veien til ferdig film har vært lang, men resultatet har blitt en nervepirrende thriller med et henrivende filmspråk. Filmen er tildelt produksjonsstipend av SØRFOND.
Den lange veien
I et intervju med ”Woman and Hollywood” forteller Nathaniel at det tok henne ti år å få finansiert filmen. Den største utfordringen var at filmen har to kvinnelige hovedpersoner og at hun selv er debuterende kvinnelig regissør fra Pakistan. I Pakistan er ikke film spesielt utbredt og handlingene kretser ofte rundt mannens ego og fantasi. Det er derfor ikke lett for en kvinne å få finansiell støtte til et filmprosjekt.
Afia Nathaniel er født i Quetta i Pakistan og oppvokst i Lahore. Hun er utdannet filmregissør fra Columbia University og bosatt i Brooklyn New York. Dukhtar er hennes spillefilmdebut. Filmen er inspirert av en virkelig hendelse, hvor en mor flyktet fra et stammeområde med sine to døtre. Nathaniel har uttalt at bildene av moren og døtrene, på en reise til det ukjente, festet seg godt i minnet. Allerede under studietiden i New York satte hun i gang forberedelser og utviklet manus.
Kollisjon mellom to verdener
Nathaniel vokste opp i to forskjellige verdener i Pakistan; urbane Lahore under skoleåret og i sommerferien på en flybase, med sine foreldre. Bylivet var tyngende og kvinner kunne ikke gå ut uten mannlig følge. Man levde under konstant frykt for å bli utsatt for noe forferdelig dersom man gikk ut alene. Skriving ble Nathaniels trøst og følgesvenn og det var dette, sammen med sommerferiene på flybasen, som fikk henne til å føle seg fri. Flybasen var den totale motsetning av bylivet. Her kunne hun sykle alene i timevis. Nathaniel har uttalt til Tribeca Filminstitutt at hun følte livet var akkurat som filmen ”Top Gun”. Her fortalte hun også at sammensetningen av disse to verdener, både personlig og befriende, ble utslagsgivende for Dukhtar,
- Jeg husker tydelig at jeg tenkte; livet mitt er akkurat som Top Gun.
Kvinnens reise
Afia Nathaniel elsker å jobbe med thriller, fantasi og science fiction, noe som gjør henne banebrytende i hjemlandet. En roadtrip-thriller er langt utenfor rammene for hva pakistansk film vanligvis tilbyr. I motsetning til nabolandet India finnes det ingen blomstrende filmindustri, heller ikke et uavhengige filmmiljø. Nathaniel skiller seg ut fordi hun ønsker å utforske filmmediet på en annen måte enn sine landsmenn. Hun har uttalt at det mangler en følelsesmessig dybde i hvordan kvinner representeres på film i hjemlandet. De blir vanligvis fremstilt gjennom sang og dans og med underholdning som formål. Til Tribeca forteller Nathaniel at hun selv er koblet til utallige historier om kvinner, knyttet til sin bakgrunn og oppvekst. Hun kommer fra en familie med sterke kvinneskikkelser, som kjempet for et bedre liv for sine barn. Derfor verner hun om å ha kvinnelige hovedpersoner i filmene sine: Hovedpersoner som er livskraften i samfunnet og kulturen.
Vær deg selv
Viktigst for Afia Nathaniel er det og kunne lage de filmene hun selv ønsker. Som hun påpeker i et intervju med Paste Magazine; det var en utfordring å lage denne filmen, men jeg ville ikke ha gjort det på noen annen måte. Videre henviser hun til et råd gitt av filmskaperen Bela Tarr, som hun finner svært inspirerende.
”Vær deg selv; finn din stil, din vei; finn grensen og kryss den. Hvis ikke kan du gå tapt, eller enda verre, bli kjedelig. Ikke glem hva du virkelig ønsker å si. Det er ingen oppskrift. Oppskriften er deg.”
Regissøren vil være tilstede og introdusere filmen 13 oktober kl 21.00 på Victoria Kino og 14 oktober kl 21.00 på Cinemateket.
