Berlin Internasjonale Filmfestival 2012
Berlin Internasjonale Filmfestival ble i år avholdt for 62. gang, 9-19 februar. I den iskalde og snødekte tyske hovedstaden ble over 300 filmer presentert. Festivalen er en av verdens største filmfestivaler, og kanskje den viktigste møteplassen for den internasjonale filmbransjen, ved siden av Cannes.
Berlin er også et svært viktig sted for Film fra Sør. Hvert år hentes noen av de mest populære og beste filmene herfra. I fjor var blant annet publikumsfavorittene Nader & Simin og Under the Hawthorn Tree plukket opp herfra. Også i år er det flere godbiter å rapportere om. Marokko stilte sterkt med Death for Sale, en besnærende og vakkert skutt film om en gjeng med småkriminelle gangstere i en av Marokkos mindre byer. Regissøren Faouzi Bensaïdi har gjestet Film fra Sør før med sin forrige film, What a Wonderful World (WWW), og hvem vet, kanskje vi får se ham igjen i oktober!
Et annet høydepunkt var My Brother the Devil, et arabisk-britisk gangsterdrama satt i London. Historien er klassisk. Storebror er involvert i kriminalitet og dop. Lillebror ser opp til ham og ønsker å være en del av gjengen, men storebroren beskytter lillebroren og forsøker å holde ham unna. Regissør Sally El Hosaini bruker dette klassiske utgangspunktet til å lage et engasjerende relasjonsdrama som fokuserer på forholdet mellom brødrene, familien og samfunnet heller enn en rekke skytescener. Strålende skuespillere og flere overraskende plot-twists gjør filmen til en mer enn aktuell kanditat for en av seksjonene under årets festival.
Den arabiske våren er i fokus på alle filmfestivaler om dagen, og Berlin ønsker ikke å være dårligere. De presenterte blant annet et knippe dokumentarfilmer fra Egypt, hvor Word of Witness og In the Shadow of a Man skilte seg særlig positivt ut. Begge filmene fokuserer på kvinner i og etter den arabiske våren. Word of Witness følger en ung, lovende journalist som forsøker å dekke hendelsene etter Mubaraks fall. Hun må kjempe en hard kamp mot det egyptiske samfunnet for å bli respektert på lik linje med menn, samtidig som hun må kjempe med sin mor, som ikke ønsker at hun skal være journalist og utsette seg for alle de farlige situasjonene hun kommer opp i. Denne filmen ble vist sammen med In the Shadow of a Man, som også omhandler kvinner i Egypt, men med et annet fokus. Her blir vi kjent med et knippe karakterer fra vidt ulike samfunnslag og regioner av Egypt. De har ulike utfordringer og livssituasjon, men kjemper alle en kamp for å oppnå annerkjennelse, respekt og lik behandling som menn. Vi ser hvordan den arabiske våren for enkelte har gitt forhåpninger om en bedre fremtid, mens den for andre ikke har forandret noe.
Selv om jeg var mest fokusert på Midtøsten under festivalen, var det også mye å rapportere om fra andre deler av verden. Studio Ghibli presenterte den nye filmen From on Poppy Hill av Giro Miyazaki, sønnen til Hayao Miyazaki. Giro er den nye sjefen for Studio Ghibli og det ryktes at han ikke er like dedikert til arbeidet som sin far. Poppy Hill er ikke like sprudlende av sprø påfunn og overnaturlige fenomener som gamle Miyazakis filmer ofte er, men det er allikevel en knallgod fortelling i Ghibli-kvalitet. Filmen handler om en ung gutt og en ung jente som møtes i kampen for å redde skolens fritidsklubb fra å bli revet. Gullbjørnvinneren fra 2007, Wang Quan'an, var også tilbake med et tretimers episk framiliedrama fra Kina som høstet gode kritikker og vant sølvbjørnen for ”outstanding artistic achievements”. God afrikansk film er ofte en mangelvare, men konkurranseprogrammet hadde plukket opp to sterke kandidater, War Witch fra Kongo og Tey fra Senegal.
Til tross for at Berlin Internasjonale Filmfestival er en av verdens største festivaler, og de alltid har mye god film, er det ikke til å legge skjul på at det er mye gråstein blant gullet. Det er ikke så rart når over 300 filmer skal presenteres, men det er allikevel med på å trekke ned festivalen. Filmer dere bør styre unna hvis dere skulle snuble over dem et sted i verden er blant annet My Way, et evig langt krigsdrama om to maratonveteraner. En pompøs flopp fra Sør-Korea som ikke er verdt pengene. Det kan virke som den prøver å være en dårligere versjon av filmer som Pearl Harbour og We Were Soliders. Fillipinenes storregissør Brilliante Mendoza, som sist sto bak Kinatay vist under Film fra Sør 2009, skuffet dessverre også med sin nye film Captive. Filmen skildrer et gisseldrama over syv måneder, kortet ned til to timer film. Det er mye pen natur og lidende mennesker, men vi blir verken kjent med gisseltakerne, gislene eller konteksten rundt. Hele prosjektet blir derfor noe mislykket.
Oppsumert var det mye bra, men også mye dårlig i Berlin. Sånn er det imidlertid alltid. Det er ingen grunn til å tvile på kvaliteten til årets Film fra Sør av den grunn. Vi plukker ut kun det beste, og gleder oss allerede nå til å presentere godbitene fra Asia, Afrika og Latin-Amerika for dere 4-14 Oktober i år!