Bombes til brorskap og medmenneskelighet
Regissør Firas Fayyads dokumentar The Last Men in Aleppo er mer enn et personlig prosjekt, det er en lidenskapelig søken etter å redde vår medmenneskelighet.
Man hører det i stemmen, man ser det i øynene og man forstår det ut ifra de tankefulle pausene og det engasjerte kroppsspråket: Regissør Firas Fayyads dokumentar The Last Men in Aleppo er mer enn et personlig prosjekt, det er en lidenskapelig søken etter å redde vår medmenneskelighet.
Det startet for flere år siden, da protestantene i syriske byer og gater innså at det som startet som en håpefull vår var i ferd med å bli et skrekkelig mareritt. Syriske Firas Fayyad hadde laget en film om ytringsfrihet og regimet så på ham som en trussel. Han ble fengslet og torturert. Det var i denne håpløse situasjonen han fant håp, og en vilje til å overleve. Denne overlevelsesviljen ville han undersøke for å finne ut hvordan det syriske folk overlevde i den pågående krigen.
Resultatet ble The Last Men in Aleppo, en dokumentar som følger frivillige hjelpearbeidere fra organisasjonen De Hvite Hjelmene og deres arbeid med å grave etter skadde i bomberuinene av det som en gang som en gang var et leilighetskompleks, et nabolag, en by.
Gjennom flere år fikk Fayyad full tilgang til organisasjonens frivillige i Aleppo. Først var han alene, men de siste årene fikk han med seg det han kaller en uunnværlig filmfotograf. ”Uten filmfotografen og uten tilliten som ble gitt til meg av De Hvite Hjelmene hadde dette beviset på forbrytelser mot menneskeheten aldri kunne blitt til”, forklarer Fayyad. Han utdyper, ”Med filmfotografen klarte vi å filme det som skjedde sett fra øynene til de frivillige. Det var ikke kameraet eller jeg som var stjernen, historien er det de frivillige ser, tenker og lever. Og gjennom dem blir alle vitner til disse krigsforbrytelsene.”
Selv om filmen følger frivillige fra De Hvite Hjelmene, er ikke organisasjonen utgangspunktet for filmen. ”Jeg ville finne de som i sin vilje til å overleve så sin plikt i å hjelpe andre, som en forelder, som en familie.”, sier Fayyad og legger til, ”Håpet er at dette kan lære oss noe om menneskelig natur, spesielt i situasjoner som dette.”
Filmen følger drømmere og de som har en mer rasjonell holdning til virkeligheten. Fayyad sier at han selv tilhører sistnevnte gruppe, basert på hans harde livserfaringer. Likevel har han noen drømmer han tror er oppnåelige. ”Dersom sivilsamfunnet blir mer aktivt og ikke så avhengig av våpen kan det bli en bedre fremtid. Det er alltid et feilsteg å tro at våpen kan frigjøre byer. Etterpå er det ingen byer igjen, kun ruiner”, filosoferer Fayyad.
Hans største håp er at filmens publikum påvirker sine folkevalgte og i det minste ser verdien av menneskelige samvær og vennskap. ”Bildene publikum sitter igjen med er bevis på forbrytelsene som er begått, folkevalgte verden over må vite dette når de tar avgjørelser, publikum vil for alltid være vitner”, gjentar Fayyad energisk og kommer med en avsluttende oppfordring, ”Og kanskje kan vi gjøre som disse mennene som trosser bomber og farer: Å ta bedre vare på hverandre, gjennom vennskap og å tro på menneskeheten!”
####
DET KRITISKE ROM: SYRIA OG VEIEN VIDERE
Etter visningen av dokumentaren fredag 17. november kl. 18.00 blir det en samtale med regissør Feras Fayyad om krigen i Syria, dens aktører og veien videre.
Arrangementet er et samarbeid mellom Film fra Sør, Arabiske filmdager og Syrian Peace Action Center (SPACE).
Kjøp billetter til visningen her.