Daniel Burman presenterer The Mystery of Happiness
Daniel Burmans the Mystery of Happiness er en varm og tankefull film som stiller spørsmålstegn ved lykkens sanne natur. Hva er lykke? Hva skjer når gjenstanden for vår lykke ikke lenger bringer oss glede? Fortsetter vi å holde ut på grunn av forpliktelser, eller går vi videre? Vi møttes for et eksklusivt intervju med regissøren om hans nyeste film.
Hei Daniel, velkommen til Film fra Sør. Vi er veldig glade for å ha deg på besøk som en av våre hovedgjester. Dette er din første tur til Oslo, har du fått noen førsteinntrykk?
- Tusen takk, og takk til festivalen. Jeg kom i dag, så jeg har ikke sett så mye av Oslo, men så langt virker det som en veldig vennlig by. Jeg er veldig glad for å være her.
La oss gå rett på sak og snakke om din nyeste film, The Mystery of Happiness. Fortell oss om filmen med dine egne ord.
- Filmen utforsker eksistensielle temaer rundt begrepet lykke. Den foreslår ulike veier til lykke, i motsetning til den ideelle lykken som ofte fremstilles i media; at vår lykke er tilknyttet et bestemt objekt. for eksempel en person, et sted eller en ting, og paktene vi inngår med disse objektene. Med tiden utvikles og forandres kanskje følelser, eller de forblir de samme. Avhengig av hva som skjer, foreslår filmen at lykke kanskje er en pågående reise, og at mennesker og steder vi møter på veien kan lede oss til en tydeligere vei frem til det som sannsynligvis den sanne lykken for oss selv, i stedet for disse paktene som vi føler oss forpliktet til å opprettholde, selv etter at vilkårene for pakten ikke lenger eksisterer.
Du opprettet produksjonsselskapet BD Cine i 1995 men forretningspartneren din, Diego Dubcovsky. Det er 19 år med forretninger sammen. Mange av filmene dine har blitt beskrevet som selvbiografiske av natur, hvilken inspirasjon hentet du eventuelt fra din relasjon med Dubcovsky? Hvorfor ville du og Dubcovsky fortelle denne historien?
- (latter) Vel, jeg ønsker ikke å svare på i hvor nært dette reflekterer mitt liv eller ikke, men jeg kan si at de situasjonene jeg utforsker i filmene mine, ikke alltid er selvbiografiske. Det handler mer om dilemmaene vi alle møter som mennesker og hvordan vi håndterer disse. Dilemmaene er universelle og kan derfor tilskrives visse karakter eller situasjoner i filmene (mine). Et av disse dilemmaene er frykten for å miste personen du elsker. På grunn av denne frykten har vi en tendens til å inngå disse kontraktene som jeg tidligere nevnte – slik som ekteskap eller langvarige forhold – som har til hensikt å gi oss en følelse av trygghet. Men så belyser denne filmen hvordan disse kontraktene varer lenger enn de menneskelige følelsene – forholdet eller kjærligheten som en gang var. Når vår lykke skifter fra objektet som representerte vår lykke, til en annen person, en annen kjærlighet eller ting, ser det ut til å skape splid mellom å fullføre vilkårene på kontrakten og den nye situasjonen som har oppstått. Den idéen fascinerte oss, og vi ville prøve å utforske det i denne fortellingen.
Filmen er et veldig intimt portrett av et heteroseksuelt mannlig vennskap, og det er en slags vakker homoerotisme mellom Santiago og Eugenio. Var dette bevisst? Eller tror du det er en merkelapp som for lett blir satt på sterke vennskapsbånd mellom menn?
- Nei, nei. Det var bevisst. Helt klart. Jeg ville etablere et forhold mellom karakterene som utstrålte homoerotiske undertoner, men samtidig få de to mennene tiltrukket av den samme kvinnen, derfor er homoerotismen kanskje fremtredende i filmen, men forholdet deres er aldri homoseksuelt av natur.
Du hadde et sterkt ensemble av skuespillere som leverte rørende og sårbare portretter av tre mennesker som er vet et veiskille i sine liv. Hvor involvert i skuespillernes prosess med å sette karakterene ut i live var du?
- Veldig. Jeg har ikke tro på improvisasjon eller å gi skuespillere for mye frihet. Jeg tror på å sette veldig tydelige rammer rundt hvem disse karakterene er, og la skuespillerne utforske og utrykke deres kreativitet innenfor disse rammene. Likevel er disse relativt tydelige rammene alltid utviklet i samarbeid med skuespillerne på forhånd, de settes ikke bare av meg. Skuespillerne er involvert i prosessen også, men når vi har kommet til enighet om hvor veien går videre, er rammene satt.
Hva håper du at publikum vil oppnå ved å ha sett The Mystery of Happiness? Tenker du på det fra starten av prosjektet, eller lager du filmen først, og lar publikum tolke den slik de vil?
- Nei, jeg tenker ikke på bestemt respons jeg ønsker å vekke i publikummet. Det er mer at jeg gir dem et tilbud. Jeg forslår noe, og de kan tolke det på hvilken måte de ønsker. I Argentina sier vi at det finnes to måter å fiske. En er med krok, og en er med nett. Jeg liker best å fiske med krok, og ikke med et nett. Jeg prøver ikke å fange så mange publikummere jeg kan, bare de som er interessert i hva jeg har å tilby.
Men det er et bestemt budskap om jakten på lykke kanskje, som du ønsker at publikum skal ta med seg etter å ha sett the Mystery of Happiness?
- Jeg hater ordet ”budskap” på hvilket som helst språk (latter). Jeg er mer opptatt av å skape noe som jeg håper vil vekke en følelse i folk. Kanskje det er budskapet… at jeg vil at de skal føle noe, men hva det noe er, er opp til dem. Jeg konsentrerer jeg om å bygge opp en verden som jeg håper legger til rette for en bestemt følelse på slutten av filmen. En følelse jeg har selv. Og hvis publikum drar med den samme følelsen er jeg glad.
Daniel Burmans The Mystery of Happiness vises for siste gang 17. oktober kl. 21.30. Samme dag kan du se hans Brother & Sister kl. 18.00, begge på Victoria Kino.