Det Kritiske Rom: Film og debatt
Prosjektlederen bak Det Kritiske Rom og Sørfond forum, Per Eirik Gilsvik, forteller oss litt om hvordan han arbeider for å sette sammen programmet til Det Kritiske Rom og hva som står på dagsordenen under årets festival.
Du har jobben som prosjektleder for Det Kritiske Rom. Fortell oss kort om din bakgrunn og kompetanse.
Som utgangspunkt har jeg lenge hatt en sterk interesse for film, særlig dokumentarfilm. Jeg synes det er utrolig spennende med filmer som tar opp viktige sosiale og politiske spørsmål, og som bidrar til å opplyse og potensielt påvirke den offentlige debatten. Når vi først snakker om den «offentlige debatten», er det vel relevant å nevne at jeg alltid har vært en av dem som syntes det har vært mer spennende med utenriksstoffet i avisene enn det ofte noe mer navlebeskuende innenriksstoffet. Som student søkte jeg meg ikke til filmskolen på Lillehammer, men dro utenlands, studerte utviklingsstudier og en samfunnsvitenskapelig mastergrad og erfarte spennende studieopphold i Tyskland, Sør-Afrika, Argentina og India. Gjennom studietiden har jeg likevel holdt filminteressen i live gjennom å ha vært med på å starte og drive ulike filmklubber på de universitetene hvor jeg har studert. Da jeg så kom hjem fra utenlandsstudier klarte jeg å snike meg inn i en jobb hos Film fra Sør – som jeg har hatt et tidligere langt forhold til som publikummer og frivillig – der jeg føler jeg virkelig brukter interessen og kunnskapen min rundt film og internasjonale spørsmål.
Hvordan tenker du underveis i arbeidet når du setter sammen DKR-programmet? Hvor henter du ideer/inspirasjon fra, og hva avgjør hvilke temaer årets DKR skal ta opp?
Det hender jo ofte at det dukker opp viktige saker og hendelser som jeg skulle ønske jeg kunne sette fokus på i programmet i Det Kritiske Rom, men jeg må alltid ta utgangspunkt i en film som kan belyse saken. Om jeg ikke finner en god film som utgangspunkt skroter jeg ideen og går videre til å jobbe med en annen problemstilling. Med hvert arrangement som utgjør programmet i Det Kritiske Rom er det en kabal som skal gå opp der jeg ønsker både en aktuell og interessant problemstilling, en god film og en spennende gjest knyttet til filmen. Også ønsker jeg at filmene og arrangementene skal presentere et mangfold av temaer og problemstillinger. Når det gjelder tema prøver jeg å være så åpen som mulig, men jeg ønsker jo selvfølgelig at problemstillingene filmene tar opp skal være noe som vårt publikum vil interessere seg for. En god film kan gjøre en i utgangspunktet snever og lite kjent sak verdt å belyse. Et eksempel på dette i årets program er Mahamat-Saleh Harouns Hissein Habré A Chadian Tragedy som handler om kampen for å stille den tidligere diktatoren i Chad for retten, en ukjent sak for mange, men filmen tar opp viktige og universelle mellommenneskelige spørsmål rundt skyld, rettferdighet og forsoning – en film vi alle kan bli klokere av!
Det tar lang tid å velge ut filmene, og jeg ser gjennom en lang rekke filmer før jeg finner noen som tikker av alle kriteriene. Jeg ser både film på såkalt visningskopier som vi får tilsendt, i tillegg til å dra rundt på filmfestivaler som Berlinalen og festivalen i Cannes for å finne det beste av det beste til årets program. En rekke filmer blir forkastet gjennom utvelgelsesprosessen, og sånn holder jeg på til jeg står igjen med et knippe filmer som oppfyller kriteriene, da begynner prosessen med å definere hva diskusjonen skal rundt filmen skal handle om og å hente inn aktuelle norske paneldeltkare.
Hvorfor har valget falt på årets filmer og temaer?
Jeg fant tidlig ut at jeg ønsket et fokus på Pakistan i årets Det Kritiske Rom. I fjor så jeg filmen den sjokkerende Among the Believers som jeg ønsket å hente til festivalen den gang, men som falt bort da regissør Mohammed Naqvi ikke kunne komme. Jeg fikk ikke filmen ut av hodet, og når A Girl in the River og den sterke kvinnelige regissøren Sharmeen Obaid-Chinoy i tillegg fikk Oscar for beste kortdokumentar i år, så jeg dette som en unik mulighet til å invitere både Naqvi og Obaid-Chinoy for å belyse den spente situasjonen i Pakistan og den pågående blodige kampen mot ekstremisme og konservativ islam i årets program.
Utenom disse var det mer tilfeldigheter og skikkelig gode filmer som gjorde at jeg falt ned på de andre arrangementene.
Kan du trekke frem et par av de internasjonale gjestene som kommer til årets Det Kritiske Rom?
Jeg gleder meg veldig til å treffe Kinan Azmeh, en utrolig dyktig musiker og sympatisk type som reiser rundt og holder konserter med blant annet The Syrian Expat Philharmonic for å sette søkelys på situasjonen i Syria. Han kommer for å presentere filmen The Music of Strangers, en fantastisk film om musikken som universalt språk.
Ellers er jeg veldig spent på å møte Mohammed Naqvi og Sharmeen Obaid-Chinoy, to unge kompromissløse og spennende pakistanske filmskapere som lager viktige filmer om betente og svært aktuelle temaer knyttet til radikalisering, ekstremisme og konservative tradisjoner i hjemlandet.
Det ble tre gjester, men la gå. Jeg gleder meg jo til å treffe dem alle sammen.
Hva gleder du deg mest til?
Vel, nå som det er på det mest hektiske rett før festivalen og hodet er fullt av planlegging, kjenner jeg at jeg gleder meg til å komme i gang, derfor må jeg si Havet brenner som er først ut i kronologien..
Filmen vant hovedprisen på årets filmfestival i Berlin, og er en sjelsettende og viktig skildring fra øya Lampedusa, den lille øya som er blitt inngangsporten til Europa for mange håpefulle flyktninger som forsøker seg på den farefulle sjøveien over Middelhavet. Filmen spiller opp til debatt om hvordan Europa best kan møte flyktningkrisen. Det er ikke akkurat en lystig problemstilling, men det er en debatt som må tas – ankomsten av flyktninger til Europa er allerede i ferd med å endre det politiske landskapet over hele kontinentet. Hvordan kan vi gi beskyttelse til de som trenger det samtidig som vi unngår å nøre opp under polariseringen mellom oss og dem som allerede er i ferd med å få et solid fotfeste i flere Europeiske land?
Med tematikk som den fortsatt svært aktuelle flyktningkrisen, om Pakistans kamp mot ekstremisme, om hva musikken kan gjøre for å skape dialog mellom land og om en diktator som stilles til retten for sine ugjerninger er det ingen tvil om at Det Kritiske Rom har et allsidig program som vi anbefaler på det varmeste.
Full oversikt over filmvisninger og debattene til Det Kritiske Rom finner du HER.