Edderkoppene - En tapt skatt frem fra mørket
Frem fra støv og spindelvev dukker denne forsvunne kinesiske filmskatten opp på årets festival. Søndag 13. oktober kl. 18.00 inviterer vi stumfilmkonsert på Filmens hus og høytidelig overrekkelse av en betydningsfull film som var antatt tapt inntil den ble funnet her i Norge.
Filmen Edderkoppene er basert på den klassisk teksten Reisen mot Vest, om Buddhist-munken Tang Xuangzangs reise til India for å hente noen hellige skrifter og spre Buddhismen i Kina. Filmen skildrer en episode fra verket hvor Tang har et dramatiske møte med syv vakre og forføreriske kvinner. Reisefølget lokkes inn i hulen til skjønnhetene. Brått viser det seg at de er kjøttetende edderkoppdemoner, og demonenes dronning forelsker seg i den villfarne munken. Demonenes spindel holder Tang fanget i hulen og det er kun ved hjelp av hans følgesånder at de øyner håp om å unnslippe evigheten blant edderkoppene. Cinematekets egen huspianist Kjetil Schjander-Larsen vil skape det musikalsk bakteppet for denne unike opplevelsen.
Før forestillingen vil Tina Anckarmann fra Nasjonal biblioteket vil fortelle om oppdagelsen og restaureringen av denne filmskatten, etterfulgt av Chris Berry som vil fortelle kort om filmens betydning i kinesisk filmhistorie. Etter forestillingen vil disse to svare på spørsmål fra publikum.
Edderkoppene ble regissert av Dan Duyu, som hadde bakgrunn som maler og illustratør av skjønnhetskalendre, og var en storsatsing fra den gryende filmindustrien i Shanghai. Filmen er spilt inn i 1927 og på denne tiden var store omveltninger i ferd med å skylle over Kina. Shanghai var i en særstilling da byen, i etterkant av opiumskrigene, var blitt åpnet for handel med vesten av de britiske kolonimaktene. Dette førte til voldsomt vekst i tilstedeværelsen av fremmede varer, mennesker, kulturer og opplevelser, deriblant filmen. Allerede i 1896, året etter Lumière-brødrene skapte verdenssensasjon med sine levende bilder i Paris, skal den første filmen ha blitt vist i Shanghai. Filmens historie i Kina går hånd i hånd med den sjokkmoderniseringen som oppsto i kjølvannet av møtet med britene. Frem til 1931 var filmer unntatt sensur og mediet ble et arena hvor drømmene og lengslene om modernitetens potensialer ble utforsket betingelsesløst av Shanghais, og kinas, skuelystne innbyggerne. Edderkoppene er et godt eksempel på møtet mellom kinesiske tradisjoner og den forlokkende moderniteten.
Kvinnene i filmen fremstilles på ganske erotisk vis, i alle fall for Kina på den tiden, noe som brøt sterkt med tradisjonene i kinesisk bilde- og scenekunst. Regissøren har nok hentet inspirasjon fra Art Nouveau og vestlige kvinneskikkelser, men har smeltet disse sammen med en populær kinesisk fortelling. Den erotiske kvinnekroppen i filmen kan til dels ses som en utforsking av nye roller for kvinnene i samfunnet, da det tidligere var svært sjeldent viet plass til kvinner i offentligheten. Selv om erotiseringen av kvinner kan kritiseres på sett og vis, så var denne sterke og tiltrekkende femininiteten også frigjørende. Det at Edderkoppene kobler en slags frigjørende femininitet med en fortelling som er sterkt knyttet til kinesiske tradisjoner kan også reflektere fremveksten av en gryende nasjonalisme; kvinnekroppen er jo ofte arnested for utforskingen av, spenninger i og fantasier om nasjonalidentitet. Filmviteren Zhen Zhang mener også at kvinneskikkelsene i Edderkoppene la grunnlaget for den svært populære kampsport-magisk ånd sjangeren, med kvinnelige anti-helter (nüxia), som skulle eksplodere i popularitet allerede året etter at Edderkoppene ble sluppet. Denne sjangeren viste handlekraftige, selvstendige, normbrytende og bokstavelig talt flyvende kvinner på en måte som aldri før var sett i Kina. Gjenklangen fra denne sjangeren kan vi fortsatt se i filmer som Snikende tiger, skjult drage, Hero og House of Flying Daggers.
Edderkoppene var ikke bare enormt populær i Kina, den var også en av de første filmene som virkelig ble spredt blant den kinesiske diasporaen. Sammen med eksporten av kampsportfilmer var Edderkoppene med på å spre og skape nye forestillinger om kinesisk identitet og felleskap til kinesere i andre land. Filmen var med andre ord et tidlig eksempel på det svært utbredte fenomenet vi ser i en stadig mer globalisert verden, nemlig film-mediets imponerende evne til å formidle samhold, tilhørighet og fortellinger blant en internasjonal diaspora.
Apropos
På sett og vis kan historien om oppdagelsen av Edderkoppene i et norsk arkiv sies å ha noen morsomme parallell til selve det litterære verket filmen er basert på. Langt i vest venter det noen filmruller som kan hentes hjem til Kina, om ikke for å spre en viktig verdensreligion, så i alle fall for å gi folk der en sjanse til å ta del i en tapt nasjonalskatt. Heldigvis så er det ingen edderkopper på lur.