Far East Film Festival
Far East har over 13 år bygget opp et rykte som en av de mest kunnskapsrike filmfestivalene hva sør-øst asiatisk film angår. For 14. gang gikk Far East Film Festival av stabelen nord-øst i Italia. Les Eivinds rapport her.
Gjennom ni dager ble det vist 57 filmer fra blant annet Sør-Korea, Japan, Kina, Indonesia og Thailand i en og samme kinosal. Filmene var i år, som tidligere år, en blanding av komedier, action, drama og en liten dose erotikk. I tillegg til de nyeste og mest suksessfulle filmene fra Asia hadde de også et retrospektivt program hvor sør-koreansk film fra 70-tallet sto i fokus.
Full sal
I en by på størrelse med Trondheim blir man raskt kjent med omgivelsene, men når knapt en eneste av byens innbyggere snakker engelsk byr Udine allikevel på visse praktiske vanskeligheter. Til tross for denne språkbarrieren har festivalen valgt å ikke dubbe filmene, men tilbyr simultandubbing på spesielle headset for de som absolutt må ha det på italiensk. Dermed kan filmelskere nyte alle filmene med original tale og engelsk tekst. Festivalens eneste visningssted fungerer til daglig som byens teater. Salen rommer rundt 1000 publikummere. For andre festivaler ville dette betydd mange tomme seter, men, til tross for sitt geografisk sett smale program, trakk Far East rundt 20 000 publikummere og billettsalget oversteg 50 000 over 57 visninger.
Smakebiter
Blant filmene som imponerte det store publikummet var den fargerike og morsomme The Great Magician. Denne kinesiske filmen har blant annet den kinesiske superstjernen Tony Leung på rollelisten og blander inn elementer fra både trylling og stumfilm i en fin actionkomedie-pakke. Selvsagt får man et par obligatoriske kampscener, men The Great Magician imponerer kanskje enda mer med sine fargesprakende magishow.
En av de mer spesielle filmene som ble vist var japanske Sukiyaki, om fem fanger som deler sine beste matminner. Med en blanding av tegneseriegrafikk og teaterscenografi får vi høre den ene historien etter den andre om hvor mye en matopplevelse kan bety. Men forvent ikke noen delikate gastronomiske beskrivelser, tvert imot er maten som omtales tidvis riktig så ekkel.
Thailandske It Gets Better var kanskje ikke festivalens absolutte høydepunkt, men få filmer fikk mer applaus enn regissøren Tanwarin Sukkhapisit. Med langt mørkt hår, en glitrende gullkjole, rød leppestift og et solid adamseple var han uten tvil en av festivalens mest populære gjester. Filmen hans var underholdende og fin, om Thailands mange «Ladyboys». Til tross for mye humor, hadde den en alvorlig undertone.
En film som derimot ikke hadde mye seriøst å komme med var The 33D Invader. Tenk en mykpornografisk versjon av The Terminator og du er ganske nær. Med referanser til alt fra amerikanske «High School»-film til asiatisk arthouse, markedsføres filmen som en erotisk sci-fi. Allerede etter få minutter skjønte de fleste at dette ikke var noen ny Barbarella. For noen ble dette vel hett, et og annet par forlot salenunderveis, men for alle som ble igjen var dette herlig, meningsløs underholdning. Romvesener, tidsreiser og nakne damer, noen ganger er det ikke mer som skal til.
Et snitt på nærmere 900 fylte seter per visning er ganske unikt i festivalsammenheng. Det sier noe om hva slags status Far East Film Festival har, ikke bare lokalt i Italia, men også i resten av verden. Den kommersielle appellen er også svært tydelig i programmet. Dette er på ingen måte noe festivalen legger skjul på. Tvert imot er de stolte av å være festivalen for populær asiatisk film. Men dette betyr også at filmene spriker fra arthouse til prompehumor. Ikke alt kan sies å være fryktelig bra, men Far East har helt klart noe å tilby dem som er ute etter de nyeste og mest populære filmene fra sør-øst Asia.
Les mer om festivalen her.