Film fra Sørs 25-årsjubileum åpningstale av Dag Asbjørnsen
Det var med brask og bram at Dag Asbjørnsen, festivalens grunnlegger og aller første ildsjel, holdt en flott åpningstale for et utsolgt Klingenberg på Film fra Sørs åpningsseremoni. Vi syntes talen var så fin at vi ville dele den med dere, og den gjengis her i sin helhet.
 |
| Film fra Sør-gründerne, frontet av grunnlegger Dag Asbjørnsen, i det Herrens år 1991. (Foto: Jorunn Solli) |
Kjære festival – kjære publikum
Jeg er beæret over å bli spurt om å åpne denne 25-årsjubileumsfestivalen.
I disse dager er det nesten nøyaktig 25 år siden jeg gikk til styret ved Universitetet i Oslo filmklubb med ideen om å vise filmer fra Den tredje verden, som det ble kalt på den tiden. Styret var entusiastiske og en rekke personer – som i likhet med meg visste lite om hvordan du driver en film festival – sluttet seg til prosjektet. En antropolog som kom fortalte oss at vi ikke kunne kalle festivalen Filmer fra Den tredje verden, siden begrepet «Den tredje verden» ikke ble brukt noe mer. Nå ble det kalt "Sør". Og sånn ble Film fra Sør-festivalen født.
Tidligere samme år hadde jeg sett noen gode filmer fra Latin-Amerika, vakkert satt sammen og med sterke historier. Slike historier som filmer fra Europa og USA ofte mangler. Jeg mistenkte at det bokstavelig talt var en verden av filmer der ute, skatter som ventet på å bli oppdaget, og deles med et norsk publikum. Folkene som skapte de første festivalene hadde lignende erfaringer, og bisto med å oppdage filmer fra steder i verden som det norske publikum knapt hadde hørt om. Så det handlet utelukkende om filmformidling fra begynnelsen av.
Det er unødvendig å påpeke at verden har forandret seg mye i løpet av disse 25 årene. Teknologien som vi bruker til å kommunisere har endret seg. Så utrolig som det enn kan virke: i 1990 var det ikke internett, ingen e-post, ingen mobiltelefoner og absolutt ingen smartphones.
Vi hadde telefaks.
Filmene ble sendt i kasser som veide 25 kilo og ble håndtert av selskaper som truet med å konfiskere våre åpningsfilmer hvis vi ikke kunne betale fraktkostnadene. Dagens filmer er digitale, sendes enkelt i små bokser eller lastes ned over nettet.
Så både måtene vi kommuniserer på, og filmenes fysiske natur, har blitt digitalisert. Kommunikasjonen har aldri vært enklere enn i dag. Som konvensjonell visdom påstår – når kommunikasjonen blir enklere, blir verden mindre. Men er dette virkelig sant?
Forstår vi egentlig hverandre bedre i denne tilværelsen med evigvarende kommunikasjon? Har verden blitt mindre i den forstand av at vi har en bredere kunnskap om andre nyhetsbilder, andre typer filmer, andre kulturer, andre mennesker? Kanskje det motsatte er tilfellet, at vi mer enn noen gang er dominert av én type nyhetsbilder, som oftest fra USA, og at det er enda vanskeligere å gjøre plass til andre typer filmer på nye digitale flater.
Når alle de digitale nettverkene er fylt med samme type innhold, når algoritmer for Netflix avgjør vår smak, øker trykket også på andre medier, som den tradisjonelle kinoopplevelsen. Allerede i dag er kinoene mer og mer avhengige av storfilmer for sine eksistens. Jeg frykter at det vil bli enda mindre rom for alternative filmer, som Film fra Sør, på de vanlige kinoene i fremtiden. Derfor ønsker jeg initativet som festivalen har tatt om å etablere en kunstkino i Oslo velkommen. Dette er virkelig nødvendig.
Nå jobber jeg for EU-kommisjonen i Brussel, hvor jeg har ansvar for filmer som blir co-produsert mellom Europa og resten av verden. Europa erkjenner at bevegende bilder kan bygge broer mellom mennesker, og at det er viktig å åpne opp for talenter fra Sør, for å inspirere våre egne filmskapere, og å arbeide sammen.
Men jeg har også beklageligvis merket at nasjonalismen er tilbake til Europa, og skaper nye grenser prøver å holde folk ute. En nasjonalisme som hevder at vår kultur er bedre enn deres kultur, at den er overlegen, må holde seg ren og pen, og som ikke har rom for mennesker fra andre kulturer og religioner. Det gjør meg trist å se at mitt eget land ikke er ikke spesielt åpen og sjenerøs i disse tider, i motsetning til våre naboer fra Sverige.
Et tidlig slagord fra Film fra Sør var: «se verden fra en annen vinkel». Dette beskriver nettopp hva Film fra Sør handler om: å være villig til å se filmer som gir nye og andre perspektiver til den verdenen vi lever i, som beskriver andre virkeligheter, andre fantasier, andre drømmer. Filmer laget av talentfulle artister fra hele verden, som fascinerer publikum og vinner priser på de store filmfestivalene.
Så alt handler egentlig om filmene.
Jeg er glad for at årets åpningsfilm er fra Iran, filmlandet som faktisk reddet økonomien i festivalen i de første årene – det iranske publikummet i Oslo kjøpte alltid masse billetter til filmer fra sitt hjemland. Et land som har gitt oss mange flotte filmer, og strålende filmskapere.
Så i påvente av den kommende filmen, som jeg virkelig ser frem til, er det en stor glede for meg å erklære den 25. Film fra Sør-festivalen for åpnet.
Dag Asbjørnsen
Takk til Dag Asbjørnsen, og til alle som har vært med på å forme festivalen i 25 år.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |