Fokus: Sudan
Tre strålende filmer fra Sudan har gått sin seiersgang på internasjonale festivaler det siste året. De gir et mer helhetlig bilde av Afrikas tredje største land, som nå står oppe i en revolusjon.
Det er særlig tre datoer i 2019 som kommer til å bli stående igjen som merkedager i Sudans historie. 11. april ble Omar al-Bashir avsatt som president i landet etter mange måneder med protester fra folket som kritiserer økte brød- og transportpriser. Da hadde al-Bashir stått på toppen av et islamistisk totalitært styre i 30 år, et styre som både førte til Darfur-krigen i 2003 og en kostbar borgerkrig som resulterte i opprettelsen av Sør-Sudan i 2011.
I månedene etter avsettelsen fortsatte folket – ledet av fagbevegelsen i landet – protestene der målet var demokratiske valg. Det hele toppet seg 3. juni da militæret i landet valgte å vende geværet mot folket og drepte over 100 demonstranter i hovedstaden Khartoum.
Det som før sommeren så ut til å bli en enda mer anspent og blodig situasjon i Sudan tegner seg i øyeblikket til å bli noe ganske annet, og 8. september fikk Sudan en ny regjering. Den nye regjeringen er basert på en avtale som deler makten mellom militæret og sivilbefolkningen, og som sammen skal regjere de neste tre årene før Sudan skal avholde sine første demokratiske valg i 2022.
Uansett hva som skjer i løpet av de neste månedene er det helt sikkert at ingenting vil løses i en håndvending. Vi mener det er viktig å skape et forum der vi kan diskutere den nåværende situasjonen i Sudan og skape et rom for å stille spørsmål om hvilke konkrete samfunnsendringer som må til i et land som har vært i konflikt siden uavhengigheten i 1956. Samtidig viser vi tre fantastiske filmer som har gått sin seiersgang på internasjonale filmfestivaler det siste året, og som alle er med på å tegne et mer helhetlig bilde av Afrikas tredje største land.
Årets program:
Hvordan vokse opp og leve når livet allerede har en altfor tidlig utløpsdato?
I en liten sundanesisk landsby blir gutten Muzamil født. På navnedagen mottar moren en forbannelse: sønnen kommer til å dø når han fyller tjue år. Dermed vokser Muzamil opp med en overbeskyttende mor som har begynt å sørge lenge før spådommen er gått i oppfyllelse, og med kallenavnet «Son of Death» er livet langt fra enkelt for den den unge gutten. Å gå på skolen er det ikke snakk om, for hva er verdien av å lære noe som du aldri får tid til å bruke?
Den Sørfond-støttede filmen You Will Die at Twenty portretterer på en fantasifull måte hvordan småsamfunn, i land preget av stenge politiske og religiøse doktriner, lar overtroen få fotfeste og passiviserer innbyggerne. Regidebuten til Amjad Abu Alala har blitt svært godt mottatt på festivaler som Venezia og Toronto tidligere i høst, og er en herlig og litt annerledes film om det å vokse opp med døden lurende like rundt neste sving.
Amjad Abu Alala er født i Sudan. Han har studert medievitenskap ved United Arab Emirates University og har tidligere regissert en rekke kortfilmer. You Will Die At Twenty er hans første spillefilm. Alala er også en pådriver for filmkultur i hjemlandet, og er blant annet programsjef for en filmfestival og representant for Sudan i Det arabiske filminstituttet.
Kunstneres kamp for egen eksistens og retten til å skape ligger i ryggmargen på nydelige Talking About Trees, som hadde premiere på filmfestivalen i Berlin tidligere i år.
Dokumentaren tar for seg Suleiman og tre andre medlemmer i en filmklubb der flere interesser og erfaringer binder dem sammen: lidenskap for å restaurere gamle filmruller, ønske om å spre kunnskap om Sudans filmhistorie, og det faktum at de alle har studert film i i eksil som følge av landets diktatoriske styre. Sammen ønsker de å pusse opp en forfallen kino og kunne dele sin enorme lidenskap for film med innbyggerne i byen Omdourman.
Filmklubben må slåss med kinoens eier for å få den i drift og kunne vise gamle klassikere som Chaplins Modern Times og nyere filmer som Tarantinos Django Unchained. Denne tråden i filmen flettes sammen med mennenes samtaler om fortiden, om mangeårig forfølgelse og tortur. «Vi er smartere enn dem, men ikke like sterke», er måten de oppsummerer situasjonen på. Møtet med Suleiman og de andre filmentusiastene er et sterkt og sympatisk vitnesbyrd om kamp mot forbud og forfølgelse, i et land som har forsmådd og mistet sine kunstnersjeler av syne.
Fra et land der kvinner hverken får spille fotball eller lage film, kommer Marwa Zeins engasjerende dokumentar om en gruppe ambisiøse kvinner i Khartoum som elsker å trille lærkula. De kjemper for å oppfylle den store drømmen: å sette sammen et sudanesisk landslag som kan delta i VM i fotball for kvinner. Filmen skildrer hverdagen til disse gatesmarte og engasjerte kvinnene som møter motstand fra mange kanter, men som takler det med enorm selvtillit, vittig humor og livsglød. Den utforsker samspillet mellom sport og politikk, og den institusjonelle forskjellsbehandlingen av kvinner og menn.
Khartoum Offside er en estetisk flott filmopplevelse pakket med gripende samtaler, humor og musikk. Filmen er et forsøk på å gi oss et nyansert bilde av hvordan det er å være kvinne i Sudan; fotballaget handler om noe mer enn å drive med sport, og speiler den kollektive mentaliteten til kvinnene. Khartoum Offside ble filmet kort tid før den sudanesiske revolusjonen mot et undertrykkende regime, hvor nettopp kvinner hadde en ledende rolle i protestene.