Fremmed i eget hjemland
Barn av Irak er en personlig og ærlig historie om identitet og tilknytning. Vår skribent Helena Svele tok en prat med regissør Ala'A Mohsen.
Identitet og tilhørighet
- Identitet er komplekst, det er ikke bare noe man føler selv, det er også noe som kommer utenfra, uttaler Mohsen innledningsvis i samtalen.
Barn av Irak tar nettopp for seg det komplekse ved identitet og det å vokse opp med tilknytning til to kulturer. Regissør Ala’A Mohsen forteller at identitet og tilhørighet er temaer han har diskutert mye med sine venner:
- Er man dansk eller er man iraker? I Irak er jeg dansk, i Danmark er jeg iraker.
Slike refleksjoner tar opp en stor del av hverdagen, og man blir stadig dratt i to retninger med ulike krav og forventninger fra familien og fra lokalsamfunnet.
Hvordan filmen ble til
Ala’A fikk ideen til filmen i 2009 da flere irakiske asylsøkere i Danmark fikk avslag og skulle bli tvangsendt tilbake til Irak. Han reagerte på at mange av disse, som hadde bodd flere år i Danmark og var integrert i samfunnet, plutselig skulle sendes tilbake til hjemlandet der sikkerhetssituasjonen fortsatt var uviss. Hans onkel som selv hadde blitt tvangsendt ble kidnappet og drept kort tid etterpå, og denne historien var også en motivasjon til å lage dokumentaren. Etter tre dager med filming av de irakiske asylsøkerne endret han likevel planene ettersom det ble for tungt for asylsøkerne å delta.
Etter hvert kom filmen til å handle om Ala’A sin egen historie og hans ønske om å finne seg selv i Irak.
Fra Damaskus til København
Barn av Irak er en personlig og ærlig historie der vi kommer nært innpå Ala’A, hans familie og deres hverdag. Filmen har en røff stil og ligner på mange måter en videodagbok der historien formidles kun ved hjelp av et lite håndholdt kamera. I Barn av Irak formidles følelsen av å være fremmed i eget hjemland. Da han måtte flykte til Danmark som syvåring med sin familie opplevdes det som en stor sorg:
- Det var en kjempekontrast å dra fra Damaskus til København.
Den tøffe overgangen gjorde at han valgte å skyve minnene fra seg og fikk et anstrengt forhold til Irak.
Tilbakevendingen
Når vi møter ham i filmen 14 år senere har han likevel valgt å vende tilbake til sine røtter i Irak etter at moren har kjøpt flybilletter til ham.
- Jeg tenkte det måtte være skjebnen, og dro allerede en uke etterpå.
Når moren plutselig dør under filminnspillingen får filmen en ny vending, og handlingen konsentreres rundt moren og hennes ønske om å vende tilbake.
Stereotypier og nyanser
Ved hjelp av film som uttrykksmiddel har Ala’A kunnet formidle det å leve med en flerkulturell bakgrunn og bearbeide det å bli møtt med fordommer og avvisning:
- Gjennom media har jeg fått en stemme der jeg kan kanalisere mine følelser ut. Fremmedfiendtlighet preger både politikken og media i Danmark, og man får stadig vekk høre at man er «feil».
For de som kommer fra ressurssvake familier er det vanskeligere å takle dette. Ala’A Mohsen håper at filmen kan bidra til å bryte med stereotypier og fordommer i samfunnet, og ønsker heller å vise nyansene hos mennesker.
Se traileren her: