Girl Power på Filmens Hus
Lørdag 11. oktober feiret Film fra Sør FNs internasjonale jentedag på Cinemateket i Oslo. Blant gjestene var den norsk-pakistanske regissøren Iram Haq, som snakket om utfordringer for kvinner som tar utradisjonelle valg.
Iram Haq var invitert til samtale med Gjermund Granlund fra Arabiske Filmdager etter visningen av dokumentarfilmen Sepideh. Denne filmen handler om en 16 år gammel iransk jente som drømmer om å bli astronaut, til tross for at familien forsøker å overbevise henne om at dette yrket ikke sømmer seg for en iransk kvinne. Selv om avstanden til Iran er stor, kunne Iram Haq kjenne seg igjen i Sepidehs kamp for å følge drømmene sine i et konservativt miljø.
Haq valgte nemlig også å gå en utradisjonell vei i valg av karriere, og satset på en karriere som skuespiller og manusforfatter i et miljø der det var forventet at man skulle studere medisin eller jus. Hun kjenner igjen begrensningene som samfunnet setter for Sepideh i Iran, selv om disse begrensningene er ulike og ikke like synlige i det norske samfunnet. Likevel utøves det et sterkt press på unge norsk-pakistanske kvinner, sier hun. Et press på å please familien, ta de korrekte valgene for å lykkes i samfunnet, og å velge en «riktig» livsledsager.
Viktig med dialog
Haq slo for alvor gjennom da hun debuterte med spillefilmen Jeg er din i 2013, filmen var Norges Oscar-kandidat samme år. Denne filmen beskriver hvordan det er å befinne seg midt mellom to kulturer, men uten å lykkes på verken den ene eller den andre siden. Regissøren bekrefter at hun brukte inspirasjon fra sitt eget liv for å fortelle historien om den norsk-pakistanske alenemoren Mina, som sliter med å leve opp til forventningene til foreldrene sine og samtidig leve sitt eget liv, på sine egne premisser. Men hvordan kan vi snakke om denne typen problemer uten å forsterke stereotypiske oppfatninger, spør Granlund regissøren.
-Vi må snakke!, svarer hun kontant.
Hun husker godt hvordan det var på 90-tallet, da det ble satt lokk på alle slags diskusjoner fordi man ikke ville være rasistisk. Men det er viktig at man ikke skaper svart-hvitt bilder, poenget er å skape nyanserte bilder og å invitere til dialog. Haq understreker for eksempel at hun ikke tror det nødvendigvis er ondskap som gjør at fedre forsøker å stoppe døtrene sine i å ta modige yrkesvalg. Det er nok snarere frykt og uvitenhet, og et forsøk på å «beskytte» de unge kvinnene. Og denne uvitenheten går ofte begge veier. Det er for eksempel ikke mange norske familier som har nær kontakt med innvandrerfamilier. Hun håper derfor at filmene hennes kan være et møtested for de to kulturene, og at de kan føre til en større forståelse for begge sidene. Film er jo et effektivt medium for å kommunisere annerledes historier og likevel nå ut til mange, sier hun.
Dessuten kan filmer bidra til å gi kvinner sterke rollemodeller- slik som med iranske Sepideh, indiske Thulasi, etiopiske Hirut og ikke minst Iram Haq selv.
