Klimaflyktningene kommer
I fjor satte Film fra Sør fokus på klimaforandringene med filmen There Once was an Island. I år kan du se den prisvinnende dokumentaren Climate Refugees. Visningen følges opp med debatt i Det kritiske rom fredag kl 18:00 på Parkteateret.
Sivilisasjoner som kollapser. Områder som ødelegges fullstendig. Dette påvirker allerede prisene på mat og energi. Europeiske stater bruker millioner på å forsvare seg mot klimaflyktninger fra Afrika. Klimaendringene er ikke et sted i fremtiden, klimaendringene skjer nå.
Med Climate Refugees setter regissør Michael Nash klimaflyktningene på dagsorden. Flere millioner mennesker er allerede drevet på flukt som følge av ødeleggende klimakatastrofer. I dag er flere på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig. FN anslår at i 2050 vil omlag 150 millioner mennesker være klimaflyktninger. Organisasjonen Christian Aid mener tallet er en kvart milliard. Klimarådgiver i Flyktninghjelpen Lisetta Trebbi sier derfor det er problematisk å snakke om «klimaflyktninger».
– Vi mener at vi ikke kan snakke om klimaflyktninger fordi det er såpass mange som rammes, både av indirekte årsaker, som tørke, og av plutselige naturkatastrofer. 42 millioner var i 2010 tvunget på flukt som følge av plutselige naturkatastrofer. Av disse katastrofene var 90 prosent vær-relaterte og de kan derfor knyttes til klimaendringene. Når det gjelder indirekte årsaker, slik som tørke, er mange folk på flukt som følge av klimaendringer, og det vil bli flere. Dette er for eksempel som følge av at jorda blir dårligere, og vanskeligere å dyrke. Forskere mener dessuten at naturkatastrofer vil skje med større kraft og oftere i tiden som kommer. Slik vil enda flere bli tvunget på flukt. Vi står her ovenfor en enorm strøm av flyktninger, såfremt vi ikke gjør noe.
Rike lands ansvar
Ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951 er en flyktning en som blir forfulgt, og som ikke kan påberope seg sitt lands beskyttelse. Klimaflyktninger har dermed ikke status som flyktninger. Likevel lever de stadig på flukt, fra kulturer som kanskje har gått til grunne fordi klimaendringene har utslettet hjemstedene deres eller gjort dem ubeboelige.
– For dem av klimaflyktningene som er fordrevet over landegrenser, betyr dette at de ikke har noen juridiske rettigheter. De har heller ikke noe krav på opphold i andre land. Av klimaflyktningene som fordrives internt i sitt eget land er det dessuten mange som ikke får den beskyttelsen de har krav på. Disse flyktningene ansees bare som et problem, sier Trebbi.
De rike landene står for den høyeste prosentandelen av klimagassutslipp og forurenser mest, mens verdens fattigste rammes hardest. Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken har tidligere uttalt til Dagsavisen at vi dermed «har ansvar for en tilsvarende prosent av klimaflyktningene.» Likevel mener ikke Trebbi at hvor mye klimagass den enkelte nasjon slipper ut kan bestemme hvor mange flyktninger man skal ta inn.
– Man kan ikke trekke den direkte konklusjonen. Forholdene er mye mer komplekse og innfløkte enn det, og det lar seg ikke gjøre å måle skyld utelukkende i klimagassutslipp. Landene som har høye utslipp har imidlertid et ansvar for å redusere utslippene. Uansett ligger hovedbyrden for verdens flyktningproblematikk og verdens klimaendringer på de fattige landene.
Ekstra sårbare
Fattige mennesker har mindre ressurser, og dermed mindre omstillingsevne til endrede omgivelser. I tillegg er hovedsakelig verdens fattige bønder, som lever av sine egne avlinger. Dette gjør dem ekstra sårbare for endringer i klimaet.
Konsekvensen av at mark blir udyrkbar, er at vi må finne ny mark å dyrke. Dette har blant annet blitt brukt som unnskyldning for hogst av regnskog. Hogst av regnskog utgjør imidlertid den mest alvorlige klimatrusselen, og Trebbi sier det finnes alternative løsninger.
– For å veie opp for konsekvensene må vi tilpasse oss endringene som allerede er på vei. Dem kan vi nemlig ikke gjøre noe med. Vi er i stand til å tilpasse oss noe klimaendringer, men absolutt ikke alt. Man kan for eksempel dyrke andre kornsorter som tåler de nye vær- og klimaforholdene bedre. Vi er helt nødt til å i tillegg redusere klimagassutslippene drastisk. Så lenge tilpasningene kombineres med reduserte utslipp, er det fremdeles mulig å minske katastrofene og antallet klimaflyktninger. Hvis derimot ikke vi klarer å redusere utslippene, vil det få fatale konsekvenser.
Visningen av Climate Refugees på Parkteateret fredag 14. oktober kl 18:00 vil følges opp med debatt. Ilan Kelman fra Cicero vil delta i debattpanelet sammen med Alice Thomas fra Refugees International, tildligere klimarådgiver i Flyktninghjelpen Vikram Kolmannskog, og Børre Skodvin fra Arkitekthøgskolen. Samtalen vil bli ledet av Elisabeth Eide ved Universitetet i Oslo.