Lucía Puenzo: Identitet og dukkemakeri
Lucía Puenzo, regissøren av de oppsiktsvekkende filmene XXY og The Fish Child, er i Oslo for å presentere nok et knyttneveslag av en film. Wakolda, en film om rasehygiene og Josef Mengeles tid i Argentina, åpnet Film fra Sør-festivalen.
Blandingsrase
− Det er et stort paradoks at Mengele, som var allergisk mot blandingsraser, endte opp på et kontinent der vi alle er av blandet rase. Vi var hans verste mareritt, forklarer Lucía Puenzo, regissøren av filmen Wakolda som åpner Film fra Sør-festivalen på Klingenberg i dag.
Regissøren og forfatteren møter oss i Filmens hus, der hun også stiller til regissørportrett lørdag kveld. Denne uken kommer også boka Wakolda ut i norsk oversettelse. Filmen Wakolda ble tidligere i år vist på Filmfestivalen i Cannes under programmet Un certain regard, til glimrende kritikker.
Wakolda
Wakolda, som effektivt blander fiksjon og virkelighet, forteller historien om en tysk enklave i Bariloche i Argentina i 1960. I et alpelignende landskap har tyskerne slått seg ned, som landflyktige krigsforbrytere og nazisympatisører i et miljø der de har status som helter. Den lokale skolen er tysk og det er her den nyinnflyttede 12-åringen Lilith skrives inn. Sammen med foreldrene og søsknene har hun nettopp flyttet tilbake til morens hjemsted.
Lucía Puenzo har selv et nært forhold til Bariloche, der hun har tilbragt mange ferier siden hun var barn. Hun har alltid vært fascinert av stedets historie.
− Da tyskerne kom hit etter krigen, var det mange som ikke forsto hvem de var, forteller hun. Men etter Nürnberg-prosessene visste alle det. Likevel fikk de leve i fred her i 30-40 år. Dette er et stort mysterium for meg og en viktig del av argentinsk historie som har interessert meg siden jeg var barn. Dette er en av grunnene til at jeg laget filmen, fortsetter Puenzo.
Serieproduserte dukker
Wakolda er et navn med opphav i mapuchekulturen, urfolket i det sørligste Amerika. Ifølge legenden var hun ektefellen til mapuchehøvdingen Lautaro som kjempet mot de spanske erobrerne. I Puenzos film er Wakolda en dukke som tilhører 12-åringen Lilith og på sett og vis blir hennes alter ego. Liliths far er dukkemaker og dukkene hans opptar en spesiell plass i Puenzos film.
Da Helmut Gregor, en tysk lege som utgir seg for å forske på kyr, møter Lilith for første gang på en landevei i Patagonia ser han henne som et perfekt eksemplar av den ariske rase, men med én alvorlig defekt. Lilith er kortvokst. Snart tilbyr Gregor familien å hjelpe Lilith med å vokse. Men hvem er egentlig denne Gregor?
Medisinske eksperimenter
Legen Josef Mengele, kjent som Dødsengelen i konsentrasjonsleiren Auschwitz, utførte grufulle medisinske eksperimenter på mennesker. Han var spesielt opptatt av tvillingfødsler, ettersom disse kunne fordoble hastigheten på den ariske rases ekspansjon. Da han unnslapp Nürnberg-prosessene og flyktet til Latin-Amerika, fortsatte han sine medisinske eksperimenter der.
− Disse personene ble oppfattet som søte, gamle menn av menneskene rundt seg. Mengele er et av vår tids største monstre, men han ble oppfattet som en distingvert og sjarmerende mann, sier Lucía Puenzo som er opptatt av at det ikke bare er ekstremistene som er farlige, men også menneskene rundt dem. Alle de som ikke tar et standpunkt, men som velger å lukke øynene for det som skjer i omgivelsene deres.
– På mange måter er det det som er det mest skremmende, sier hun.
Farlig utvikling
Regissør Puenzo er også opptatt av de komplekse historiene bak tyskernes ankomst, hvordan de unnslapp og hvem som hjalp dem til Amerika.
– Dette skjedde ikke bare i Argentina, tyskerne kom til hele Latin-Amerika og USA, forteller hun.
− Og de kom med pass utstedt av Røde Kors eller Vatikanet, legger hun til.
Puenzo har alltid vært opptatt av medisinske spørsmål, og i arbeidet med filmene og bøkene sine har hun snakket mye med leger. Hun er opptatt av at medisinen også i dag arbeider med delikate spørsmål som utfordrer etikken på en skremmende måte.
– Moderne medisin tar kroppene våre til det ytterste ekstreme. Det kan være positivt, for eksempel når barnløse får assistert befruktning, men det er samtidig en veldig farlig utvikling, sier Puenzo.
Interseksualitet
Det er ikke første gang Puenzos filmer nærmer seg temaer relatert til genetikk, biologi og medisin. Hennes tre filmer er svært forskjellige i sitt uttrykk, men har samtidig noe felles. I den kritikerroste filmen XXY fra 2007, basert på Sergio Bizzios (som nå er Puenzos ektemann) novelle, forteller Puenzo historien om tenåringen Alex som har uklare kjønnskarakteristika. Tittelen henviser til kromosom-kombinasjonene som bestemmer om et foster blir gutt eller jente.
Alex’ foreldre har flyttet fra storbyen Buenos Aires til Uruguays vakre, forblåste kyst. Fra samfunnets krav om en konform identitet til havskilpadder, strender og naturens råhet. Men når Alex når puberteten står utfordringene i kø. Filmen gjorde et sterkt inntrykk på sitt publikum da den ble vist på Film fra Sør i 2007.
Da Lucía Puenzo under arbeidet med filmen begynte å snakke med leger og interseksuelle personer ble hun sjokkert over hvilke dramaer som utspilte seg i livene dere. Heldigvis har mye forandret seg siden filmen ble laget i 2007, mener Puenzo. – I dag kan man velge sin egen kjønnsidentitet etter argentinsk lovgivning. Og den nye ekteskapsloven har gjort at homofile kan gifte seg. Den sittende regjeringen har gjort et godt arbeid for seksuelle minoriteters rettigheter, sier hun.
Lesbethriller om klassesamfunn
Puenzo er kjent for sine interessante historier og sterke karakterer. Og der XXY er en ganske lavmælt film om en tenåring som må finne sin kjønnsidentitet, er The Fish Child en lesbethriller og road movie fra Argentina og Paraguay.
Filmen tar opp mange kontroversielle temaer og har blitt vist på skeive filmfestivaler. Argentina er idag et liberalt land og det var ikke det lesbiske kjærlighetsforholdet som var vanskelig for det argentinske publikummet å takle.
- Da jeg lagde The Fish Child handlet reaksjonene i Argentina mer om det skandaløse i et forhold mellom en ung jente fra de høyere klasser i Buenos Aires og en paraguyansk arbeidsinnvandrer, forteller Puenzo. – Dette er en film som handler om klasse, ikke rase, insisterer hun.
Som en sang
Argentina har stor innvandring fra Paraguay og Bolivia og disse innvandrerne arbeider ofte som hushjelper og i byggenæringen. Puenzo forteller at urfolksspråket guaraní, som er et av de offisielle språkene i Paraguay, ikke er fremmed for folk i det moderne og urbane Buenos Aires.
− Mange av oss har vokst opp med en nanny fra Paraguay. Disse damene har bodd med oss og oppdratt oss. Guaraní er et språk vi alltid har hørt, et språk som har vært med oss som en vakker sang. Guaraní er trolig et av de vakreste språkene som finnes, forteller Puenzo.
Kjærligheten til film og karakterer
Lucía Puenzo er vokst opp i en kunstnerfamilie med en far som er Oscar-vinnende filmregissør (La historia oficial, 1984). Alle søsknene jobber også med film.
− Vi vokste opp med at film var noe som var morsomt. Da jeg var liten, filmet faren min La historia oficial hjemme i huset vårt. Det var så gøy å være med på at vi barna ikke ville gå på skolen. Det er klart at dette har påvirket mitt forhold til film og kultur, sier hun.
Enhver som har sett Puenzos filmer vil ha lagt merke til de store temaene filmene hennes tar opp. Likevel er det karakterene Puenzo er mest opptatt av. Og aller best liker Puenzo å arbeide med barn og ungdom.
– Når jeg er sammen med et barn ser jeg verden som om det var for første gang, sier Puenzo.
- Jeg begynner aldri å arbeide med en tematikk, fortsetter Puenzo, det ville ha ødelagt inspirasjonen! For meg begynner enhver historie med karakterene. Jeg ser dem klart for meg og slik blir de levende for meg.
En viktig kunstner
Lucía Puenzo har blitt utpekt av litteraturtidsskriftet Granta som en av verdens 22 viktigste forfattere under 40 år. Puenzo har også blitt kalt en av de ti viktigste kvinnelige regissørene i vår tid. Både Wakolda og The Fish Child er basert på Puenzos egne romaner. Boken Wakolda er oversatt til norsk av den norsk-chilenske forfatteren Pedro Carmona-Alvarez og er nå til salgs i bokhandlene.
Filmer av Lucía Puenzo på årets festival:
- XXY (2007)
- The Fish Child, El niño pez(2009)
- Wakolda (2013)