Magiske Márquez
I april i år gikk den kritikerroste og folkekjære nobelprisvinneren Gabriel García Márquez bort. Frodig, eksotisk, livsbejaende, magisk… Slik beskrives ofte bøkene til forfatteren som trolig, med et mulig unntak for popsangerinnen Shakira, er verdens mest berømte Colombianer. Film Fra Sør hedrer den ikoniske forfatteren med å vise tre filmer som er basert på bøkene og novellene hans.
Med bøker som Hundre års ensomhet (1967) og Kjærlighet i koleraens tid (1985) satte «Gabo» Colombia og Latin-Amerika på det litterære verdenskartet. Ikke minst ble han verdenskjent for å popularisere den litterære stilen magisk realisme. I likhet med Ernest Hemingway startet han sin karriere som journalist, men hans talent for historiefortelling gjorde han etter hvert til en av de sentrale forfatterne bak «boomen» for latin-amerikansk litteratur på 60-tallet.
Film Fra Sør hedrer den ikoniske forfatteren med å vise tre filmer basert på bøkene hans; Eréndira (1983), regissert av mosambikanske Ruy Guerra, Chronicle of a Death Foretold (1987), regissert av italieneren Francesco Rosi, og Of Love and Other Demons (2009), regissert av Hilda Hidalgo fra Costa Rica.
Magisk realisme
I mange av García Márquez’ fortellinger utspiller handlingen seg i den mytiske byen Macondo. Denne landsbyen er basert på den søvnige bananplantasjebyen Aracataca som han vokste opp i sammen med besteforeldrene sine.
I besteforeldrenes hus hørte vesle Gabito på fortellingene som bestemoren fortalte han. Hennes måte å fortelle på skulle senere inspirere hans velkjente skrivestil - også kjent som magisk realisme. I denne sjangeren er magiske elementer en naturlig del av den realistiske og jordnære handlingen. Det mirakuløse blandes sammen med det virkelige. Trikset er, som Gabo lærte av bestemoren sin, å fortelle det fantastiske på en så naturlig og selvfølgelig måte som mulig:
- For example, if you say that there are elephants flying in the sky, people are not going to believe you. But if you say that there are four hundred and twenty-five elephants flying in the sky, people will probably believe you. That’s exactly the technique my grandmother used.
The Paris Review
Likevel er ikke Garcia Marquez fortellinger bare landsbyskrøner. Mange som hører betegnelsen magisk realisme har en tendens til å fokusere på ordet «magisk», men glemme at «realisme» kommer etterpå. Gabos magiske univers er nemlig dypt forankret i virkeligheten.
«La Violencia»
Byen Macondo tolkes ofte som et mikrokosmos av Latin-Amerika og dets moderne historie. Marquez har selv sagt at virkeligheten på dette kontinentet stadig overgår fantasien; med dets blodige arv fra kolonitiden, romantiske revolusjonære og enorme forskjeller mellom fattige og rike, by og bygd.
Colombia, forfatterens hjemland, har eksempelvis vært hjemsøkt av voldelige konflikter gjennom hele sin moderne historie. Gabo gjennomlevde perioden kalt «La violencia» (Volden), som var en svært blodig borgerkrig mellom de konservative og liberale grupperingene i Colombia fra 1948 til 1966. Folkeopprøret ble utløst av at den populære liberale presidentkandidaten, Jorge Eliécer Gaitán, ble drept på åpen gate i Bogotá. Denne hendelsen rystet den unge venstreradikale journalisten, og følgene av vold og autoritære regimers maktmisbruk har vært et tema som går igjen i de fleste verkene hans.
Da García Márquez mottok Nobelprisen i 1982 holdt han en tale der han utdypet hvorfor Latin-Amerikas historie vanskelig kan forklares i en tradisjonell, realistisk sjanger:
- Poets and beggars, musicians and prophets, warriors and scoundrels, all creatures of that unbridled reality, we have had to ask but little of imagination, for our crucial problem has been a lack of conventional means to render our lives believable. The Nobel Foundation
Gabriel García Márquez har derfor blitt hedret som en forfatter som ikke utelukkende snakker for Latin-Amerika, men like mye som en markant stemme for hele Den tredje verden.
Magisk realisme i film
På samme måte som García Márquez litterære stil har påvirket forfattere som indiske Salman Rushdie og chilenske Isabel Allende, har sjangeren også inspirert filmskapere verden over. Den visuelle og fargerike prosaen hans egner seg utmerket på film, og forfatteren har faktisk skrevet både filmmanus og filmanmeldelser i løpet av sin karriere. En film som bruker magiske elementer for å fortelle om seriøse og virkelige samfunnsforhold er Pans Labyrint (2006), som tar for seg grusomhetene under den spanske borgerkrigen:
Andre filmer som kan sies å tilhøre denne kategorien er Woody Allens The Purple Rose of Cairo (1985), Tim Burtons Big Fish (2003), Alfonso Araus Like Water for chocolate (1992) og Pedro Almadóvars Volver (2006).
Mange av García Márquez’ bøker og noveller har også blitt filmatisert. Et viktig unntak av hans mest kjente verk, Hundre års ensomhet, som forfatteren selv mente ikke kunne oversettes til filmmediet. Han har også motsatt seg amerikanske produksjoner av verkene sine og heller valgt mindre kjente regissører fra mindre land. Dette både fordi han var, i likhet med æresgjest Alejandro Jodorowsky, en sterk motstander av amerikansk utenrikspolitikk og kulturimperialisme, og fordi han mente en amerikansk regissør ikke ville formidle den latin-amerikanske konteksten på en overbevisende måte. En frykt var valg av skuespillere:
- They would cast someone like Robert Redford and most of us do not have relatives like Robert Redford. The Montreal Review