Manifestasjon av et monster - Amat Escalante om kvinnehat og homofobi
Det blir regissørsamtale med Amat Escalante i forbindelse med visningen av hans nye film Det fremmede på Filmens hus mandag 10. oktober kl. 20.
NB! Det blir regissørsamtale i forbindelse med visningen av Escalantes nye film Det fremmede på Filmens hus mandag 10. oktober kl. 20. BILLETTKJØP.
REISE TIL DEN MEXICANSKE NATTENS ENDE
Amat Escalantes filmspråk bærer preg av en jordfestet visualitet, minimalistisk scenografi og nedskårne dialoger. Den prisvinnende mexicanske regissøren er en del av Regissørportrett-programmet i år, og Film fra Sør viser hans nyeste film Det fremmede (2016), samt Los bastardos (2008) og Heli (2013).
(Les omtaler og kjøp billetter til filmene HER)
Nærmest som lyn fra klar himmel posisjonerte Amat Escalante seg som en av Mexicos store filmhåp med spillefilmdebuten Sangre i 2005. Filmen ble vist i sideseksjonen Un certain regard under filmfestivalen i Cannes – hvor den ble belønnet med kritikerprisen.
(Sangre, trailer)
Amat Escalante ble født i Barcelona, Spania, og vokste opp i Guanajuato i Mexico. Tidlig i tyveårsalderen flyttet han tilbake til fødebyen Barcelona for å studere film ved Centre d’Estudis Cinematográfics. Han flyttet så videre til Cuba for å gå på filmskolen Escuela Internacional de Cine y Televisión.
Med sin andre spillefilm, den polariserende Los bastardos (2008), vakte han igjen oppsikt i Un certain regard. Los bastardos legger handlingen til det turbulente grenseområdet mellom USA og Mexico, og byr på rå, usentimental og troverdig sosialrealisme. Filmen slår hardt – og plutselig – og er en real tankevekker rundt temaer som ulovlig arbeidsinnvandring, dysfunksjonelle samfunnsstrukturer og menneskelig verdighet.
(Los bastardos, trailer)
I 2013 tok Escalante steget opp i den prestisjetunge hovedkonkurransen i Cannes med dramathrilleren Heli (2013), som opplevde stor suksess og ble tildelt prisen for beste regi. I filmen møter vi en 17 år gammel småbarnspappa, Heli, som bor med sin kone, far og lillesøster i et lite hus i hjertet av et område som domineres av vold, narkotika og korrupsjon. Han jobber nattskift på en bilfabrikk, og forsøker etter beste evne å skjerme seg og sin familie fra den brutale virkeligheten rundt dem. Men når lillesøsterens kjæreste stjeler narkotika, vikles Heli og familien inn i et oppgjør mot banditter, militæret og politiet. Filmen jobber med alvorstunge temaer og portretterer hverdagsmenneskets desperasjon på en ofte røff og direkte måte.
(Heli, trailer)
SJANGERHYBRID: SCI-FI, HORROR OG SOSIALREALISME
Med Det fremmede (La Region Salvaje) deltok Escalante i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Venezia tidligere i høst og vant Sølvløven for beste regi. Filmen deltar også i hovedkonkurransen i årets Film fra Sør. Produksjonen har dessuten sterke norske bidrag: Mer Film er co-produsent, filmen fikk støtte fra Sørfond og musikeren Guro Moe har laget filmmusikken.
Atter en gang gjør regissøren et dykk ned i skyggesidene til det mexicanske samfunnet, men med overraskende vendinger. Det fremmede er, til tross for en ytre ramme som omfavner science fiction og horror, en film om kjærlighet og frihet i et mannssjåvinistisk samfunn preget av homofobi og misogyni. Vi møter et ungt par i en liten by i det mexicanske lavlandet, som sliter med sitt destruktive parforhold. Men når en meteor krasjer inn et nærliggende fjell, begynner det å skje ting som går langt utenpå hovedpersonenes krangling og bestrebelser i samlivet.
- Fortell om bakgrunn og inspirasjon til Det fremmede.
- Jeg ble inspirert av en historie om en kvinne i byen jeg bor i, Guanajuato. Hun ble utsatt for et voldtektsforsøk, men kjempet imot og kom seg unna. I basketaket ble begge skadet. Politiet tok både kvinnen og voldtektsmannen til sykehuset og satte dem i samme rom, noe som er absurd i seg selv. På toppen av det hele ble kvinnen beskyldt for å være løs på tråden, et ludder, og, ja, du vet… Dette dannet utgangspunktet for Det fremmede, selv om jeg naturligvis har diktet videre og skapt en helt annen historie. Men grunnelementene er der: Hovedpersonen er en kvinne i et miljø preget av mannssjåvinisme, kvinnehat, homofobi og andre nedverdigende tendenser.
- Jeg henter i det hele tatt mye inspirasjon og ideer fra saker jeg leser og situasjoner jeg ser i hverdagen. En annen nyhetssak som påvirket mitt arbeid med manuset handlet om en mann som ble funnet død i elven som renner gjennom Guanajuato. I artikkelen kom det frem at han var en mannlig sykepleier, som var homofil. Avisoverskriften var «Homse funnet død». Jeg ble sjokkert og sint. Denne overskriften, med både en nedsettende betegnelse og totalt feil fokus, sier mye om det samfunnet vi lever i.
(Det fremmede, teaser clip)
- Med slike historier som bakgrunnsteppe ville nok mange endt opp med å lage et reinspikka sosialrealistisk drama, men du valgte å legge inn elementer som horror og science fiction i Det fremmede.
- Min forrige film, Heli, tok for seg skyggesidene i det mexicanske samfunnet og er på mange måter tematisk beslektet med Det fremmede, og for så vidt også andre filmer jeg har gjort tidligere. Men denne gangen ville jeg jobbe med temaene på en ny måte, og det falt naturlig å bevege seg inn i andre filmsjangre – la råskapen og umenneskeligheten manifestere seg som et monster; noe som ikke hører til på jorden. Dessuten har jeg alltid vært fan av sjangerfilmer, både horror og sci-fi, så det var moro å jobbe med disse elementene. Det føltes helt rett for dette prosjektet.
- For meg handler det å lage film om å utforske ting man ikke nødvendigvis vet alt om fra før av - å utvide rammen for historien slik at både jeg selv og seeren forhåpentligvis kan få en bredere og dypere forståelse av ting som skjer rundt oss. Selv om jeg jobber mye med sosialrealisme, så er jeg opptatt av å stille spørsmål og utforske dynamikken mellom mennesker; psykologiske mekanismer for hvordan folk reagerer og hvorfor de handler som de gjør. Jeg vet ikke alt på forhånd. Jeg leter ofte etter svar, og det gjør jeg gjerne sammen med publikum som ser filmen min.
EN VARSLET KATASTROFE
- Når vi snakker om dynamikk; et gjenkjennelig trekk i dine tidligere filmer er dynamikken i bildene og plutseligheten i enkelte scener. I blant tegner du en tilsynelatende stillferdig situasjon, riktignok med en foruroligende, overhengende stemning, før det plutselig smeller, så og si ut av intet. Et slags «definitive point of no return» som utspiller seg på et nanosekund. Er dette et grep du har lagt din elsk på, og som du ofte vender tilbake til nesten på instinkt?
- Det må ligge naturlig i historien. I Los bastardos falt det veldig naturlig, selv om det kom brått og brutalt. En logisk og varslet utgang av den fatale ferden som de to brødrene har begitt seg ut på. I Heli var det enda tydeligere varslet, synes jeg. Jeg forventet ikke at noen skulle bli veldig sjokkert, men jeg tok visst feil. Det er derfor det alltid er vanskelig å forstå sin egen film fullt og helt før den har nådd ut til publikum og du får deres tilbakemeldinger. Men jeg skildrer aldri vold for voldens skyld, og Det fremmede er et eksempel på dette. Ja, det forekommer vold der også, men den er en naturlig konsekvens av de begivenhetene som beskrives, og opptrer kanskje først og fremst som sosial og psykisk vold.
- For kvinner i Mexico kan hverdagen være fylt med vold, selv om det ikke nødvendigvis er fysisk. Det kan være stygge blikk, nedsettende og sexistiske kommentarer, forskjellsbehandling og generell diskriminering. Og enda verre er det for homofile menn. Enkelte deler av verden har kommet langt når det gjelder frigjøring og toleranse, men mange steder henger dessverre langt, langt etter.
Intervjuet er presentert i samarbeid med filmnettstedet Montages.no
HORROR PÅ HAVNA
Vi skal ha en spesialvisning av Det fremmede i det store skuret på Vippa søndag 9. oktober. Da blir det mexicansk mat, drinks og gyselig god stemning! Les mer HER.
REGISSØRSAMTALE
Film: Det fremmede
Tid: 10. oktober kl. 20:00
Sted: Filmens hus - Tancred
I tilknytning til filmvisningen blir det en samtale mellom regissør Amat Escalante og Montages.
Kjøp billett til forestillingen HER.