Masterclass - Et møte med fire store filmskapere
Grip muligheten til å møte de fire mesterne med egne retrospektiv i sideprogrammet Regissørportrettet under årets festival. Andrés Wood, Pen-Ek Ratanaruang, Joko Anwar og Faouzdi Bensaïdi er hver på sitt unike vis blant de mest spennende filmskaperne i verden for øyeblikket. Foruten visningene av deres tre siste filmer inviterer vi til en Masterclass med hver av dem.
Masterclass er en mulighet til å komme innpå mennesket bak filmen og til å se hvordan en unik regissør utformer sin visjon og sin særegne stemme. Her vil filmskaperen dele sine tanker og ideer, vise klipp fra egen filmografi og diskutere alt fra formgrep til særegen filosofi.
«Enhver film må være personlig, og jeg tror at selv om jeg skulle lage en film i et annet land, ville den bli en film om Chile.» Andrés Wood er stor i eget hjemland. Det er også kunstneren han portretterer i hans siste film Violeta Went to Heaven (2011). Filmen er et eksperimentelt portrett av folkesangeren Violeta Parra(1917-1967), ofte bare kalt «Chiles Edith Piaf» etter å ha pustet liv i Chilensk folkemusikk på 40- og 50-tallet. En av de store utfordringene for Wood var å gjenskape Violeta Parras enorme talent, og han brukte et år sammen med hovedrolleinnehaveren Francisca Gavilán før opptakene startet. Resultatet var enestående, og filmen vant juryprisen under Sundance Film Festival tidligere i år. Fra Wood får vi også de prisbelønnede filmene The Good Life (2008) og Machuca (2004).
«Nysgjerrighet har inspirert meg til å bli filmskaper.» Pen-Ek Ratanaurang lot nettopp sin egen nyfikenhet være drivkraften som som puttet ham i regissørstolen. Han flyttet med familien fra Thailand til New York som tenåring, og oppdaget da at film var langt mer enn Hollywood. Hans gryende interesse startet med en fascinasjon for kvinnene i europeisk film, og den vokste raskt. Da en venn spurte ham om å regissere, var han rett og slett for nysgjerrig til å si nei. Hans siste filmHeadshot (2011) beskrives som en «Buddhistisk thriller om en leiemorder som våkner opp fra koma og ser verden opp-ned». Ikke rart at Ratanaurang selv har uttalt «begrepet sjangerfilm betyr ingenting for meg. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal uttale det». Under festivalen vises også Ploy (2007) og Last Life in the Universe (2003).
«Jeg fokuserer aldri på det visuelle. Etvhert grep jeg gjør er utelukkende fordi det er slik jeg mener en scene vil fungere.» Joko Anwar er kjent for godt foto som understreker originaliteten i hans manus, samtidig som han tydelig henter inspirasjon fra Indonesisk B-film. Han var hektet cinefil fra femårsalderen da han pleide kikke gjennom ventilasjonsvinduet på den lokale kinoen. Viktig er det at han likevel har en tydelig stemme og et formål med filmene langt utenfor det rent stilistiske eller underholdende. Under festivalen vil hans intense og klaustrofobiske jungelthriller Modus Anomali (2012) være i fokus, sammen med de to andre, like nervepirrende The Forbidden Door (2009)Dead Time: Kala (2007).
«Gata er en fabelaktig, daglig iscenesatt oppvisning, især i et land som Marokko. Folk lever i stor grad livet utendørs og ingenting er egentlig organisert, så poesi oppstår spontant på ethvert gatehjørne.» Tross sin fascinasjon for gatas umiddelbare poesi hadde Faouzi Benzaïdi en forkjærlighet for teater, film og sirkus i tidlig alder, og holdt seg både i nærheten av og tidvis på scenen. Å skape nye univers og fantasier ble et eksistensielt behov for ham, og han gjorde i begynnelsen alt fra sett og kostymer til skuespill selv. I sin siste film Death for Sale (2011) dukker han også opp i en ubehagelig rolle som politiinspektør, og han er en anerkjent skuespiller i hjemlandet. Hans visuelt slående WWW: What a Wonderful World (2006) og prisvinnende debutfilmA Thousand Months (2003) vises også under festivalen.