Regissørportrettet: Møt Yesim Ustaoglu
Yeşim Ustaoğlu har gjennom sitt direkte og dype blikk inn i menneskesjelen utviklet seg til å bli en av Tyrkias mest prominente og respekterte regissører. Hun er en av de fire hovedgjestene under årets festival.
Seksjonen Regissørportrettet består av fire verdenskjente filmskapere. Disse fire får du mulighet til å møte til samtale, og vi viser tre filmer fra hver enkelt.
«Rett frem og dypt inn». Ustaoğlu legger fingertuppene mot brystkassen for å illustrere. En betegnende måte å beskrive hvordan hennes fortellerstemme har utviklet seg gjennom de siste par tiårene. Hun har vokst forbi det obskure. Med et klart blikk og en tydelig stemme har hun gjort seg bemerket med filmer som går rett inn i karakterene - og rett inn i den som ser på.
«Alle mine historier er karakterdrevne. De har sitt utspring i ekte mennesker og deres psykologiske dynamikk. Jeg er interessert i å utforske identiteter og tabuer, i å lære om dem og å konfrontere dem. Alle mine historier er indre reiser innenfor ulike temafelt. På et lokalt nivå reflekterer karakterene og tematikken de sosiale og politiske forholdene i mitt hjemland. Samtidig, hvis man går litt dypere, reflekterer historiene universelle følelsestilstander.»
Dette er det hun mener med å gå rett frem og dypt inn. Hun viser frem historiene, karakterenes indre liv og kjernetematikken, ikke ved kronglete omveier eller tung symbolikk, men ved å skjære til beinet og se rett på sitt subjekt.
«Visuell enkelhet og dypdykk i karakterene er min måte å fortelle en historie på. Jeg vil se inn i øynene deres for å se hva de føler. I noen av mine tidlige kortfilmer gjorde jeg mer abstrakte ting, men da følte jeg en distanse til karakterene.»
Hennes egen vei inn i regissørtilværelsen har ikke vært strak.
«Jeg har laget filmer siden midten av åttitallet. Mens jeg studerte i Istanbul, begynte jeg å lage kortfilmer. Det tok meg ti år før jeg lagde min første spillefilm.»
The Trace (1994) markerte et veiskille i hennes karriere. Hun hadde tidligere jobbet som arkitekt og samtidig mottatt priser og opparbeidet anerkjennelse som kortfilmregissør. Etter spillefilmdebuten var det ingen vei tilbake.
«Etter å ha hatt muligheten til kunsterisk frihet gjennom å finansiere prosjektene ved å jobbe som arkitekt var jeg nå kommet til et vendepunkt. Jeg har aldri sett tilbake.»
I 1999 gjorde hennes Journey to the Sun rent bord under Istanbul Film Festival, med prisene for beste film, beste regi, publikumsprisen og FIPRESCI-prisen (internasjonal filmkritikerpris). Filmen gjorde stor suksess på internasjonale filmfestivaler og ble nominert til Gullbjørnen under Berlinalen, hvor hun vant prisene Blue Angel og Peace Film Award. Waiting For the Clouds, som kom i 2003, ble nok en festivalsuksess og sementerte Ustaoğlus anerkjennelse internasjonalt. Aller mest kjent er hun nok likevel for Pandora’s Box fra 2008. Denne filmen stakk blant annet av med The Golden Shell under filmfestivalen i San Sebastian.
Filmene hennes har vakt oppsikt for sitt politiske mot. Hun berører ulike tema som stadig er kontroversielle i Tyrkia, som for eksempel situasjonen til den kurdiske befolkningen der. I sin siste film, Araf – Somewhere in Between, går hun langt i å utforske tabuer. Men selv om filmen utspiller seg på den tyrkiske landsbygda og beskriver forhold i tradisjonelle, tyrkiske familier er det noe grunnleggende tilstede, noe som strekker seg forbi landegrenser.
Vi inviterer til regissørmøte mandag 14. oktober kl. 20.30 på Ringen Kino!