Sweet Micky og meg – en samtale med Sweet Micky for President-regissør Ben Patterson

Ben Pattersons filmdebut startet med en telefonsamtale fra Pras, rapperen fra The Fugees. Dette brakte ham til Haiti og en presidentkampanje ingen hadde sett maken til.

20 okt. 2015

Vi møter Patterson for et intervju etter visningen av filmen Sweet Micky for President. Dokumentaren har vært en del av Det Kritiske Rom, festivalens seksjon for filmer og debatter. Patterson har vært med på å diskutere populisme, den nåværende situasjonen og det nærliggende valget på Haiti sammen med filmens produsent Karyn Rachtman og Martha Kristine Syvertsen fra Kirkens Nødhjelp.

Regissør Ben Patterson og produsent Karyn Rachtman ønsker publikum velkommen til visning

Hvordan kom du i gang med dette prosjektet?

– Til vanlig jobber jeg i reklamebransjen som regissør, og jeg har tidligere gjort en del oppdrag for et fransk klokkefirma. Dette viste seg å være Pras' favorittklokker helt tilbake til da han var med i The Fugees. Han er fortsatt venn med direktøren for klokkeselskapet og fikk ved en tilfeldighet se noe av arbeidet jeg hadde gjort for dem og som han virkelig likte. Han forhørte seg rundt, fikk tak i nummeret mitt og ringte meg helt ut av det blå.

– Han ringte meg og spurte "Vil du være med til Haiti og lage en film med meg?" Jeg spurte ham om hva filmen skulle handle om og han svarte "La oss finne ut av det sammen…"
Jeg hadde på dette tidspunktet aldri laget en langfilm, men hadde lenge hatt et ønske om det. Så jeg bestemte meg for å møte ham og vi fikk en utrolig god kjemi. Pras var lidenskapelig opptatt av Haiti, spesielt etter jordskjelvet i 2010. En dag vi snakket sammen nevnte han en fyr som han ville få til å stille til valg som president, Michel Martelly. Jeg bestemt meg for å google ham, men alt som kom opp var videoer av en fyr som het Sweet Micky. Jeg ringte til Pras og sa at jeg trodde jeg hadde fått feil navn for alt jeg kunne finne var en fyr som gikk rundt i rare klær og bleier. Alt Pras svarte, var "Nei, det er riktig mann", forteller Patterson og smiler.

Hva tenkte du om ideen Pras hadde?

– Jeg tenkte først at det var en vits og at Pras var fullstendig gal. Så ble jeg interessert og tenkte at det jo var en skikkelig god historie. Pras' idé var å overtale Sweet Micky til å stille til valg, min oppgave var å lage en film om det.

Sweet Micky for President er en relativt tilgjengelig dokumentar. Den tidligere rapperen fra The Fugees, Pras, drar tilbake til Haiti etter jordskjelvet i 2010 og møter et land i ruiner og som er paralysert av et korrupt statsapparat. Uten penger eller erfaring bestemmer Pras seg for å mobilisere en presidentkampanje der han støtter en av Haitis mest omtalte musikere, den kontroversielle rapperen Michel Martelly a.k.a Sweet Micky. Dokumentaren følger deres felles ønske om å skape demokrati på Haiti.

Kan du fortelle litt om hva denne filmen handler om for deg personlig?

– Jeg tenker at den handler om håp, og at håp kan bli funnet på de mest bisarre stedene. Det er en dokumentar om troen på en idé, og i dette tilfelle handler det om en idé som kan ta deg helt til toppen som president for et land. Det er først og fremst en film om en kampanje og hvordan håp spiller en stor rolle i et valg. Dette er en film om helter – på godt og ondt. På Haiti er det en lang tradisjon for fortellinger og om helter som kan redde landet som jeg følte var et veldig interessant aspekt. Sakene som tas opp er sekundære og det handler i stedet om å skape en varemerke i kandidatene. På en måte er det langt på vei lignende tendenser i USA.

Hvordan har din bakgrunn i reklamebransjen påvirket filmen?

– Jeg ville lage en tilgjengelig film. Personlig ser jeg mye dokumentarer. Greia med politiske dokumentarer, kanskje spesielt dokumentarer i U-land, er at du må ha en virkelig interesse for å søke deg til dem og se dem. Det jeg ville lage var en film som alle kunne bli underholdt av og som gjorde at de satt ytterst på kinosetet underveis. Denne historien gjorde det mulig i og med at jeg hadde fantastiske karakterer å arbeide med.

Hvor mye visste du om krisen på Haiti før du lagde filmen?

– Jeg viste omtrent like mye som gjennomsnittspersonen som ser på TV. Mitt motiv for å lage filmen kom ikke fra sjokket av situasjonen etter jordskjelvet. Eller, jeg var jo sjokkert som alle andre og jeg følte virkelig med folket på Haiti, men det var ikke dette som dro meg til Haiti. Jeg dro med Pras for å lage en film om Martelly a.k.a Sweet Micky.

Hvilke utfordringer møtte du under innspillingen?

– Jeg lærte ekstremt mye om å være fleksibel, om å stole på intuisjonen min og å ikke kontrollere alle omstendighetene. Jeg hadde jo ingen kontroll over personene i filmen. Jeg lærte meg også tålmodighet. Hvis du vet noe om tidsperspektivet på Stillehavsøyene og om musikere så vet du at ting tar tid. Det er som Wyclef sier i filmen, "Jeg var sen, men jeg er fortsatt i tide!" Så det jeg gjorde var å henge rundt en del mens jeg var klar for at ting plutselig kunne skje.
Haiti er også et farlig sted å oppholde seg på grunn av all volden og det er vanskelig å komme seg rundt som følge av dårlig infrastruktur.

Filmen er svært relevant i forbindelse med valget på Haiti om kort tid. Martelly selv kan ikke stille til valg som følge av det politiske systemet i landet, og da listen over alle kandidatene ble annonsert i sommer var det over 70 kandidater som stilte. Vi spurte Patterson hva han tenker om det nærliggende valget og om fremtiden til landet.

– Jeg er veldig usikker på hvem som kommer til å vinne. Det er så uforutsigbart. Jeg har troen på at ting vil bli bedre i landet, at folk vil begynne å samarbeide og at landet vil vokse. Det er tross alt mange bra saker som skjer hver dag samtidig som det er mange komponenter som gjør det til et svært vanskelig land å styre.

Har Martelly i dine øyne vært suksessfull som politiker?

– Martelly har i mine øyne ikke vært suksessfull som politiker. Jeg tror dette er på grunn av hans mangel på praktisk erfaring. Han har brukt fem år på å lære seg jobben, men jeg kan ikke nødvendigvis si at en person med mengder av erfaring hadde gjort en bedre jobb. På en måte kunne det vært mye verre og landet kunne hatt mange flere problemer. Å være president på Haiti er en ekstrem vanskelig jobb der jeg tror det kjennes ut som om du blir sparket og slått hver eneste dag.
Det jeg likevel må si er at Martelly var en veldig karismatisk fyr mens jeg lagde dokumenteren. Jeg ser på ham som en god mann som bryr seg landet sitt.

Hva med deg – hva slags prosjekter holder du på med for tiden?

– Jeg vil gjøre fiksjonsfilm, men for øyeblikket holder jeg på å avslutte en dokumentar om skodesigneren Steve Madden. Han er en fasinerende fyr med en spennende historie som blant annet har sittet i fengsel for sitt bekjentskap med Jordan Belfort (den ekte The Wolf of Wall Street). Så ja – jeg har fulgt Steve i ett og et halvt år.

Litt av en overgang?

– Ja, men vet du hva … På en måte er de to prosjektene ganske like fordi de handler om to veldig dynamiske personer. De har begge blitt suksessfulle på overraskende og ikke nødvendigvis kalkulerte måter. Han er litt av gærning.

Martelly or Madden?

– Å, begge to!

Du nevnte fiksjonsfilmer…

– Jeg har en idé jeg arbeider meg for tiden som er basert på en av de politiske rådgiverne som hjalp Martelly i Sweet Micky for President.

Hva er det du liker med å skrive manus?

– Sammenlignet med å lage dokumentarer har jeg muligheter for å kontrollere det som skjer. Jeg liker også utfordringen i å skulle lage et manus som er ekte og troverdig.

Hva inspirer deg?

– Akkurat nå er jeg fascinert av mennesker som ønsker å gjøre noe, og som oppnår suksess. Jeg synes det er spennende med mennesker som gjør ambisiøse ting. Noe av det som opptar meg er hvor mange kompromisser de må gjøre for å lykkes. Jeg er også fascinert av ondskap.

Patterson har tilbrakt et par dager i Oslo, og er dypt takknemlig ovenfor festivalen som har valgt å vise filmen hans.

Ben Patterson i samtale med Jan Speed og Martha Kristine Syversen fra Kirkens Nødhjelp

– Jeg føler meg så heldig fordi folk er å så begeistret for filmen. Alt jeg ønsket var jo å gjøre den kjent for publikum over hele verden. Oslo er en fantastisk by, og menneskene her er ekstremt smarte og innsiktsfulle. De bryr seg virkelig om kultur. Jeg vil gjerne ta med alle filmer jeg lager tilbake hit, avslutter Patterson og smiler.