Thrills & Chills – filmene som får blodet til å pumpe eller fryse til is
Nytt for året er programseksjonen Thrills & Chills, som er viet sjangerfilm fra sør. Filmviter og journalist Truls Foss, som er blant de som har stått bak kurateringen, gir oss en introduksjon til seksjonen.
Nytt for året er programseksjonen Thrills & Chills, som er viet sjangerfilm fra sør. Film fra Sør har alltid vist sjangerfilm, men det føltes på tide med en egen sideseksjon, viet fullt og helt til disse ofte gåsehudfremkallende, underholdende, sjokkerende og iderike filmene. Resultatet har blitt en seksjon som favner bredt i både tematikk og uttrykk, men det som disse i alt ni filmene har til felles, er at de konsentrerer seg om det blodige, mørke og spenningsfylte. Her er ingen romantiske komedier eller realistiske dramaer, men filmopplevelser som enten får blodet til å pumpe eller fryse til is.
Det har vært spennende å se nærmere på diversiteten i sjangerfilmlandskapet fra sør, og der land som Japan, Sør-Korea og Mexico har utforsket sjangerfilmen siden tidlig i filmhistorien og utstråler en selvsikkerhet, tyder mye på at land som Colombia, Vietnam, Thailand eller Brasil, som ikke har den samme tradisjon, er mer utforskende i hvordan de blander sjangere og leker seg med ulike utrykk.
I denne gjennomgangen presenterer vi et utvalg av de ni filmene i seksjonen, for å risse opp et bilde av seksjonens spendvidde.
Sjekk ut alle filmene i seksjonen her.
Jung Byung-gils The Villainess er en maktdemonstrasjon i action-koreografi, hvor kamera danser imponerende og lekent rundt dødelige oppgjør i smale korridorer, så vel som på motorsykkelen. Det mangler ikke på blodsutgytelse i denne spektakulære sørkoreanske voldsballetten. Vi kastes rett inn i det fra starten: Heltinnen og leiemorderen Sook-hee, slåss seg gjennom et narkoreir – i en sekvens som ikke står tilbake for klassikere som Tarantinos Kill Bill og Park Chan-wooks Oldboy i intensitet og brutalitet. The Villainess fikk strålende mottagelse under Cannes-festivalen, og vi er svært fornøyde med å ha den på plakaten til årets festival.
(The Villainess får norsk kinodistribusjon via Fidalgo, og får ordinær kinodistribusjon den 1. desember.)
Verden ser ut til å ha stoppet fullstendig opp i mexicanske The Darkness. En mystisk tåke setter et truende preg på skogen hvor søsknene Argel og Luciana holder til sammen med sin far og storebror. Noe skremmende beveger seg utenfor vinduet, kaster skygger og lager grusomme lyder. Alt barna vet, er det faren deres forteller dem. Daniel Castro Zimbrons The Darkness er velkomponert apokalyptisk skrekk, og slekter på tidligere kinoaktuelle It Comes at Night i stemning og klaustrofobisk atmosfære.
I Barra da Tijuca, den rike delen av Rio de Janeiro, Brasil, møter vi en gjeng privilegerte og hormonelle tenåringer, som lever et skjermet og behagelig liv. Hverdagen består for det meste av tøylesløs festing og et ønske om å vokse opp litt for fort. Hverdagen får en annen klang når det begås en rekke mord i bydelen, og det blir klart at en seriemorder er på ferde. En av dem som påvirkes av drapene er femten år gamle Bia, som fascineres av at morderen ser ut til å velge ofre med samme utseende som henne selv.
Kill Me Please er en coming of age-seriemorderfilm, tegnet opp i pastellfarger og neonlys. Filmen kombinerer skrekk og oppvekstskildring på et selvsikkert vis, og føles både ubehagelig og uendelig forførende på̊ samme tid.
Mange vil nok si at Sør-Korea er blant de beste på actionfilm og thrillere, noe Byun Sung-Hyuns The Merciless er med på å understreke. Jo Hyun-su er en ung og lovende politimann som søker seg til en dekkoperasjon i et fengsel. Oppdraget er å skape en allianse med den brutale mafiabossen og innsatte Han Jae-ho, som styrer innsiden av fengselet med hard hånd. Jo lykkes med å skape en fortrolighet hos Han, og når de begge er ferdigsonet, introduserer Han med seg Jo inn i sitt mafianettverk, og det hele utvikler seg til en balansegang mellom forræderi og lojalitet. I likhet med tidligere nevnte The Villainess, ble The Merciless vist under årets filmfestival i Cannes hvor den mottok strålende mottagelse.
Clara er fra en favela i São Paulo, hun skylder flere måneders husleie og er desperat etter jobb. Hun søker stilling som barnepike, og selv uten erfaring og referanser blir hun ansatt av den rike og mystiske Ana, som er høygravid og bor alene i en luksusleilighet. Ana krever både diskresjon og dedikasjon, og Clara blir gradvis hennes hushjelp, kokk, ledsager og sykepleier. Etter hvert som fosteret vokser inne i henne, blir Ana stadig mer urolig, og når fullmånen lyser opp går hun i søvne og higer etter blodig, rødt kjøtt...
Marco Dutra og Juliana Rojas Good Manners er en særegen magisk-realistisk skrekkfabel. Filmen hadde verdenspremiere i den prestisjetunge hovedkonkurransen til filmfestivalen i Locarno tidligere i høst, hvor den ble belønnet med juryens spesialpris.
Med Tokyo Vampire Hotel vrenger den japanske kultfilmregissøren Sion Sono vampyrfilmen slik vi kjenner den, elter inn elleville absurditeter, og marinerer den i sitt barokke stiluttrykk. Resultatet er et forfriskende og fandenivoldsk bidrag til den populære sjangeren. Der The Villainess kan beskrives som en voldsballett, er Tokyo Vampire Hotel en voldsopera. Filmen ble opprinnelig laget som en miniserie for japanske Amazon, men har parallelt blitt klippet ned til en spillefilm. Under et blodig oppgjør i Tokyos neonbelyste og regnvåte gater blir den unge Manami fanget av det som viser seg å være våpenglade vampyrer. Hun blir ført til et hotell, som ligner en kulminasjon av Charlie og sjokoladefabrikken og villaen til Tony Montana i Brian De Palmas Scarface. Dommedag har kommet, det bygger opp til krig mellom rivaliserende vampyrklaner og det fargesprakende vampyrhotellet er arenaen der alt skal avgjøres.
Les mer om spesialarrangementet i Kulturkirken Jakob her.