Tilbakeblikk: Destinasjon

Film fra sør-festivalen, som i år arrangeres for 26. gang, har hatt hundrevis av filmer på programmet. I tiden fremover gir vi deg noen tematiske tilbakeblikk i festivalens lange historie.

Film fra sør-festivalen, som i år arrangeres for 26. gang, har hatt hundrevis av filmer på programmet. I tiden fremover gir vi deg noen tematiske tilbakeblikk i festivalens lange historie.

Første liste inneholder filmer der tittelen består av en by eller et land, som du kan sjekke ut ved en anledning. Kanskje blir du til og med inspirert til å dra på et lite eventyr?!

Timbuktu


Når en gjeng jihadister tar makten i den maliske ørkenbyen Timbuktu, må innbyggerne plutselig forholde seg til helt nye regler. Hverken sigaretter, musikk, eller fotball er tillatt, alle rettsaker settes under sharialoven, og byen overvåkes av tilslørte menn med kalashnikov. Dette fører til konflikter med den forbausede og oppgjorte lokalbefolkningen, med dels absurde, dels dramatiske konsekvenser. Timbuktu-folket er heldigvis flinke til å finne kreative og humoristiske måter å trosse ekstremistene på. Ute i ørkenen i nærheten av byen bor en tuareg-familie med kuflokken sin. Isolasjonen har gjort at de enn så lenge har blitt spart fra islamistenes jerngrep. Men en uheldig episode som involverer en ku ved navn GPS forandrer hele deres eksistensgrunnlag. Denne filmen er inspirert av ekte hendelser som skjedde da islamister tok over styringen av Timbuktu i 2012. Regissør Sissako kaster et lettere sarkastisk, indignert, men samtidig dypt menneskelig blikk på religiøse ekstremister og deres absurde dobbeltmoral. Mye står på spill i verdikonflikten med lokalbefolkningen, som forsvarer en mildere form for islam, og som bare ønsker å leve i fred. Kultursjokket skildres på en nedtonet, vakker og poetisk måte. Formspråket er forsiktig og nyansert, men det er mye sinne under overflaten.

Fra 2015-programmet

Palestine Stereo

Humor på film er det beste angrep. Det kan i alle fall synes å være taktikken til filmskapere som Rashid Masharawi. Hany Abu-Assads Paradise Now (2005) og Masharawis egen Leila's Birthday (2008) er to eksempler på filmer som tar mørk humor i bruk som virkemiddel for å belyse en fastlåst og blodig situasjon. Bygningen på Vestbredden hvor brødrene Sami og Milad (kallenavn «Stereo») bor blir truffet av et israelsk rakettangrep. I eksplosjonen omkommer Stereos kone, og Sami mister hørselen og taleevnen. Et dystert utgangspunkt, og brødrene bestemmer seg for å emigrere til Canada via Ramallah. For å skaffe midler setter de i stand et mobilt lydstudio til utleie. Gjennom deres reiser får vi et unikt innblikk i hverdagen i en konflikt som lammer hele regionen. Kombinasjonen bitende realisme og mørk satire er i dette tilfellet ganske så uimotståelig.

Fra 2013- og 2014-programmet

Himmelen over Havanna

En gjeng middelaldrende venner synger og danser på et hustak i Havanna, og vekker til live gamle, gode minner. Tania, Eddy, Rafa, Aldo og Amadeo er fem intelligente, kunstneriske sjeler fra Castro-generasjonen som taklet Kubas autoritære og frihetskrenkende regime på hver sin måte. Forfatteren Amadeo valgte eksil, og er endelig tilbake i landet etter 16 års fravær. Legen Tania tjener ikke nok og overlever bare takket være gaver fra sine pasienter. Ingeniøren Aldo ødelegger hendene sine ved å lage batterier, og prøver å hindre sønnen sin i å forlate landet, mens Eddy og Rafa har gitt opp sine kunstneriske ambisjoner. I løpet av en rekke samtaler spredt ut over en lang og stemningsfull natt skal Amadeo konfronteres med sine gamle venners bitterhet over sin avgang. Hvorfor måtte han dra? Og hvorfor dro han aldri tilbake, selv da hans egen kone lå på dødsleiet? Gjennom et flettverk av samtaler vever filmen sammen et bilde av en generasjons tapte illusjoner og skepsis i møte med fremtiden.

Fra 2015-programmet

Egyptian Maidens

Kairo er ikke stedet for en enslig kvinne på 30+ skal man tro regissør Amin, som her har laget en slags egyptisk versjon av Sex og singelliv. Med problematiserende åpenhet skildres utfordringene i en virkelighet preget av religiøse tradisjoner og sterke forestillinger om kjønnsadferd, hvor ekteskapet tilsynelatende er det eneste vinnerloddet. Kusinene Dalia og Haram tar alle midler i bruk i forsøket på å navigere seg ut av sin plagsomme jomfruelighet. Skuffelsene er mange og pessimismen eskalerende i en film som likevel mest av alt handler om håpets utholdenhet.

Fra 2010-programmet

Hair India

Hair India tar for seg en av Indias mest lukrative eksportvarer, tempelhår. Vi får se hvordan indisk hår reiser kloden rundt, til Italia, Hollywood og tilbake til India igjen. Fortellingen starter i Vest Bengal hvor en ung jente ofrer håret sitt i et hinduistisk tempel. Håret blir sortert etter kvalitet og lengde og deretter solgt til firmaet Great Lengths, et italiensk selskap som baserer seg på velstående kunder verden over. Hair India viser, uten å moralisere, hvordan globalisering, skjønnhetsidealer og tradisjonelle ritualer sammen kan skape en lønnsom bedrift.

Fra 2009-programmet

Au revoir, Taipei

Sjarmerende, urban komedie om å finne kjærligheten der du minst venter det. En bokhandel i Taipei danner utgangspunktet for denne forfriskende romantiske fortellingen. Den unge og forelskede Kai tilbringer lange kvelder i en av Taipeis bokhandler, nærmere bestemt i franskseksjonen i filialen der Susie jobber. Det viser seg at Kais kjæreste har flyttet til Paris, og at han har bestemt seg for å vinne henne tilbake, koste hva det koste vil. Dessverre er det er ikke like lett å komme seg til Paris som en kunne håpe, men hvor lurt er det å blande seg borti den lokale mafiaen? Med Wim Wenders som en av produsentene debuterer Arvin Chen med en real sjarmetappe.

Fra 2010-programmet

Flowers of Shanghai

Flowers of Shanghai er kanskje kulminasjonen i den filmatiske retningen som kalles New Taiwanese Cinema – langsom, kontemplativ, filmet i lange, hypnotiske tagninger og med en forheksende billedskjønnhet. Den utspiller seg i et luksusbordell i Shanghai på slutten av 1800-tallet, og er en klarsynt iakttagelse av intriger, materialisme og maktspill, men også en rørende fortelling om hengivenhet og kjærlighet. Filmen er kompleks og har et stort persongalleri, men det er først og fremst stemningen som er dens drivende kraft. Den maleriske bruken av scenografi og kostymer, oljelamper som kaster et gyllent skjær, den hypnotiske musikken som føles varm og kald på samme tid – dette er bare noen av elementene som til sammen skaper noe som heller føles som en meditasjon enn en vanlig filmopplevelse. Flowers of Shanghai er internasjonalt anerkjent som ett av nittitallets største mesterverk.

Fra 2007-programmet