Å programmere Det Kritiske Rom
Det Kritiske Rom er seksjonen for filmer og dokumentarer som tar opp dagsaktuelle problemstillinger i håp om kunne gjøre oss litt klokere på det som skjer ute i verden. Vi satt oss ned med Per Eirik Gilsvik som er ansvarlig for seksjonen og diskuterte årets innhold.
Det er et veldig omfattende og åpent program hvor «alt» kan være viktig. Hvordan er prossen med å velge ut filmer?
Det jeg gjør for å velge filmene er jo først og fremst å begynne med å se masse film, deretter handler det om å finne filmer som tar opp relevante temaer som man kan skape en interessant samtale rundt. Og så hender det jo fort at en film som jeg ønsker å vise plutselig falt ut fordi noen andre allerede har vist den eller den har havna på kino.
Det er ofte et element av å prøve å løfte frem de historiene som ikke har så stor synlighet i mediene. Ta f.eks. An Insignificant Man som handler om indisk politikk. India er verdens desidert største og mest folkerike demokrati. Men jeg vil tippe at svært få vet navnet på statslederen i India. Og hva som er av politisk dekning fra norske medier om India er veldig begrenset. Det er en blanding av å jobbe tematisk og å ha en god film som utgangspunkt.
Hva er det viktigste kriteriet? Tema eller en god film?
Vi driver en filmfestival så til syvende og sist er det viktigste å finne gode filmer å vise, men på noen arrangementer er det vel så viktig hva filmen tar opp som den kunstneriske kvaliteten på filmen. Det er altså ikke noe fasitsvar. Årsaken til at jeg ekskluderer filmer underveis kan være at f.eks. gjester, som regissøren av filmen, ikke kan komme. I år får vi regissørbesøk på alle filmene utenom An Insignificant Man der regissørene meldte avbud i siste liten.
Er du mer opptatt av et spennende tema som ingen har hørt om fremfor å ta noe som er veldig populært?
Det er vanskelig å si, men for meg er det viktig å ta opp saker som er aktuelle og relevante. Jeg tenker det å ta opp f.eks. «landgrabbing» i Etiopia er noe som stort sett går under radaren i vestlige medier. Jeg tenker det er viktig å hele tiden lete etter det som er aktuelt og ta opp problemstillinger som burde vært på dagsorden. Det samme med seksualisert vold. Selv om dokumentarfilmen The Apology tar for seg tre gamle kvinner som opplevde grusomheter begått av japanerne under andre verdenskrig er det vel så mye en film om hva seksualisert vold gjør med mennesker. Og det er en debatt som i aller høyeste grad er tidsaktuell.
Er det viktig for deg å ikke tråkke noen på tærne, eller ser du bevisst etter noe som kan kanskje provosere og utfordre?
Det er bare gøy å provosere og utfordre litt. Samtidig som det heller ikke er et poeng å provosere kun for å provosere. Jeg har prøvd tidligere å legge opp til mer polariserte debatter og det er nok ikke alltid like fruktbart eller nyttig.
Det Kritiske Rom består i år kun av dokumentarfilmer. Hva er grunnen til det?
Det er mest av praktiske årsaker. Formatet på disse arrangementene er at man ser film og at man legger opp til samtale om det filmene handler om. Da er det ofte at en dokumentarfilm håndterer tematikken mer «hands on» enn det en fiksjonsfilm med en handlingskurve veldig ofte gjør. Jeg synes det har vært spennende å inkludere fiksjonsfilm i programmet, men i år fant jeg egentlig ingen filmer jeg tenkte passet skikkelig bra.
Til sist: Kan du fortelle litt om de filmene som skal vises?
Dead Donkeys Fear No Hyenas er regissert av Joakim Demmer og handler om «landgrabbing» i Etiopia. «Landgrabbing» dreier seg om at utenlandske stater og multinasjonale selskaper kjøper billige landområder. De som bor og arbeider på landområdene blir sjeldent kompensert og ender opp som flyktninger i eget land.
- Det er en veldig spennende og interessant dokumentarfilm om et fenomen som er mye større enn det folk flest tror. Etiopia er av og til i fokus i Norge og i mange vestlige land for jordbruksutvikling og investeringer i jordbruket. Mange av disse prosessene går under dekke for å være for å fremme utvikling, men utvikling for hvem er spørsmålet vi kommer til å stille i diskusjonen etter filmen.
An Insignificant Man handler om en indisk politiker, Arwind Kejriwal. Han jobbet lenge som skatteinspektør, men bestemte seg for å gå inn i politikken for å forsøke å endre et India preget av korrupsjon og inhabile politikere. Han startet partiet «Common Man’s Party» som allerede i sitt første valg dominerte lokalvalget i Indias hovedstad, New Delhi.
- Det er en dokumentar som følger den personlige skildringen av han som politiker, som person og den bevegelsen han skapte. Et veldig spennende dokumentarprosjekt som inntil helt nylig har vært forbudt av sensurmyndighetene i India. I forbindelse med den filmen skal vi diskutere populisme og politikk i India.
Last Men in Aleppo handler om krigen i Syria. Den dreier seg om tre personer som jobber for den humanitære organisasjonen «De Hvite Hjelmene», men ser også bredere på sivilbefolkningen i Syria.
- Krigen har vart flere år og man begynner å bli litt immun mot de forferdelige bildene fra Syria. Dette er en film som ikke først og fremst handler om krig, men om mennesker i krig som forsøker å opprettholde en viss form for verdighet i hverdagen og forsøker å få livet til å gå sin gang. Utrolig sterk film som krever å bli sett. Vi får besøk av Feras Fayyad, den syriske regissøren, som har vunnet en rekke priser for filme. Sammen skal vi diskutere krigen i Syria
When The Guns Go Silent er regissert av en prisvinnende journalist, Natalia Orosco. Den handler om den langvarige fredsprosessen mellom regjeringen og stridende geriljagrupper i Colombia for å få slutt på den flere tiår lange borgerkrigen i landet; en avtale ble nylig underskrevet.
- Orosco har fulgt prosessen tett over fem år og fått helt unik tilgang til aktørene på begge sider. På mange måter føles den virkelig som den første gjennomgående og objektive dokumentaren om fredsprosessen i Columbia uten å legge skyld på en av partene. Under diskusjonen skal vi dissekere fredsforhandlingene og se hva som er veien videre for Colombia.
The Apology er regissert av Tiffany Hisung og omhandler tre eldre damer som var «comfort women» under andre verdenskrig. Uttrykket «comfort women» kommer fra de mange hundretusen kvinnene som ble tvunget inn i sexslaveri av japanerne på grufulle bordeller kalt «comfort stations».
- Det vi skal diskutere er seksualisert vold i krig. Dette er en film som tar for seg noe som skjedde under andre verdenskrig samtidig som den belyser at dette her er noe som skjer i dag i aller høyeste grad. Seksualisert vold er et våpen som blir brukt i krigføring, systematisk av stridende parter rundt om på hele kloden.
