Å vinne freden
For Natalia Orozco er det viktig å vise publikum hvor langt partene stod fra hverandre og hvor mye som stod på spill under fredsprosessen i Colombia.
42 år gamle Natalia Orozco er vel så kjent som journalist som regissør i hjemlandet Colombia. Hun har dekket politiske hendelser for en rekke internasjonale nyhetsmedier, og har vunnet den nasjonale journalistprisen to ganger for sitt arbeid. Utdannelsen tok Orozco blant annet ved det anerkjente Sorbonne-universitet i Paris.
Med When the Guns Go Silent tar Orozco for seg fredsprosessen mellom FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia. Etter 52 år med krig ble den særs kompliserte fredsprosessen initiert av president Juan Manuel Santos, som ble tildelt Nobels fredspris i 2016.
Når vi spør Orozco om ambisjonene hennes for When the Guns Go Silent forteller hun at hun ønsket å vise den humane prosessen i fredsforhandlingene:
– Det er viktig for meg at publikum får se hvor langt FARC-geriljaen og regjerningen stod fra hverandre. Dette er historiske fiender med diametralt forskjellig syn på verden. Bare det at partene ønsket å kjempe mot hverandre med hjelp av ord – og ikke våpen – ser jeg på som en stor seier. Dessuten var det viktig å få frem både motivasjon og frykten knyttet til å gå i gang med fredsforhandlingene. Dette var tross alt en prosess som ikke bare påvirket de to partene i konflikten, men et helt land.
I tillegg til å vise hvordan selve fredsprosessen pågikk er filmen et viktig vitnesbyrd på de enorme ødeleggelsene krigen har hatt på Colombia. Siden starten har over åtte millioner mennesker mistet livet i konflikten. Orozco påpeker at krigen degraderte oppførselen til både lovlige og ulovlige militære grupperinger. Noe som ga ytterligere grobunn for krigshandlingene var landets middel- og overklasses likegyldighet til det hele.
Hva var de største utfordringene ved å lage When the Guns Go Silent?
– Uten tvil det å bygge tillitt på begge sidene av forhandlingsbordet. Vi begynte innspillingen av dokumentaren mens konflikten fortsatt var intens, og frykten for spionasje og sabotasje av fredsprosessen var absolutt til stede.
– Folk flest mente det nærmest var umulig å komme så nært innpå både regjeringsmedlemmer og geriljaen med tanke på hvor spent situasjonen var. Men vi klarte det! Videre i prosessen ble det en utfordring å opprettholde tillitsforholdet og samtidig beholde det kritiske blikket på hva som ble sagt. Den journalistiske integriteten var selvsagt helt essensiell i dette prosjektet.
Hvordan reagerte folk generelt på filmen i Colombia?
–Til tross at filmen ble vist utenfor ”prime time” på kino, ble den utvilsomt en suksess. Vi hadde et håp om at minst 2000 personer skulle se filmen, men etter bare en uke hadde allerede 9000 mennesker innløst billett, noe som fikk distributøren til å vise filmen på kino i ytterligere to uker.
I tillegg til brukbar kommersiell suksess har debatten i Colombia i etterkant vist at filmen har lyktes med å fremstille et mer nyansert bilde av konflikten.
– Jeg har blitt kontaktet på sosiale medier og mail av både folk som har vært motstandere og forkjempere for fredsprosessen. Begge sider har faktisk framhevet at filmen er balansert, og til min forbauselse har diskusjonene i etterkant holdt høyt nivå. Jeg er veldig lettet over at debatten bærer preg av at folk har respekt for at andre kan ha andre meninger enn en selv, akkurat slik jeg ønsket at filmen skulle være. Hver dag har vi fått forespørsler fra skoler, organisasjoner, ofre for krigshandlingen og universiteter som ønsker i vise filmen.
Hvilke dokumentarskapere som inspirerer deg?
– For meg har The Act of Killing av Joshua Oppenheimer vært veldig viktig. I tillegg må jeg nevne Five Broken Cameras fra Israel/Palestina-konflikten og The Devil’s Freedom fra Mexico som viktige inspirasjonskilder. Viktigst er kanskje allikevel Patricio Guzman’s filmer, og hans fantastisk visuelle fremstilling av Chiles historie.
I tillegg til å besøke Film fra Sør og flere andre festivaler ønsker Orozco å vise filmen for så mange som overhodet mulig i hjemlandet. Det være seg den tidligere så likegyldige overklassen, eller den delen av befolkningen som har blitt hardest rammet av krigshandlingene. Hun er dessuten allerede i gang med en ny film som vil fungere som en slags del to av When the Guns Go Silent.
– Den nye filmen min skal ikke handle kostnadene ved krig og fred, men om hva det vil si for et menneske å bli dradd mellom sine prinsipper og ambisjoner i jakten på makt.
###
DET KRITISKE ROM: FRED ETTER ET HALVT ÅRHUNDRE MED KRIG?
Etter visningen av doumentaren mandag 13.november inviterer vi til samtale om filmen. Til stede er journalist og regissør Natalia Orozco sammen med UDs spesialutsending til Colombia, Anne Heidi Kvalsøren for å samtale om fredsprosessen og veien videre for et fredelig Colombia. Samtalen ledes av Liv Tørres fra Nobels Fredssenter.
Arrangementet er et samarbeid mellom Film fra Sør og Nobels Fredssenter.
Kjøp billetter her.
