Samurai – i krig og fred
I samarbeid med Historisk museum viser vi samuraifilmen HARAKIRI (1962) av Masaki Kobayashi.
HARAKIRI er en av de mest visuelt slagkraftige, men samtidig poetisk finstemte, av de såkalte Jidaigeki-filmene (periodefilmer) fra Japan etter krigen. Samtidig er filmen langt mer enn den tradisjonelle samurai-filmens serie av velkoreograferte sverddueller og kampscener; Kobayashis siktemål er først og fremst å avromantisere og avheroisere samurai-myten ved å problematisere den velkjente æreskodeksen som ligger til grunn for samuraienes virksomhet.
Både i forkant og etterkant av filmen HARAKIRI blir det anledning til å prøve en ekte Samurai-hjelm og sverd! Det blir også anledning til å høre det tradisjonelle japanske instrumentet koto ved Liv Lande.
Historisk museum stiller i forbindelse med sin utstilling Samurai ut hjelm og sverd på Cinemateket.
Samarbeidspartnere: Historisk museum og Japans ambassade
Om utstillingen Samurai på Historisk museum:
Utstillingen viser hele 15 komplette rustninger, samt sverd og tilbehør som samuraiene ikledde seg. Blant høydepunktene er en rustning Roald Amundsen mottok i gave på en reise til Japan – og senere donerte til museet. Se samuraienes særpregede hjelmer utsmykket med emblemer inspirert av naturen – og som viste status, skilte samuraier fra hverandre, og skremte fienden på slagmarken.
Da borgerkrigen tok slutt rundt 1600, ble det fred som varte i nærmere 270 år – Edo-perioden. Samuraien gikk fra å være kriger til administrator, han bytter ut sverdet med pennen. Men i hjertet og sinnet var han fortsatt en kriger, og han utstyrte seg deretter.
Som lønnet byråkrat fikk samuraien også fritid som han brukte til å nyte kunst og kultur.
Samuraikulturen lever videre i dag. Vi møter moderne «samuraier» i historiske opptog, i reenactment-miljøer og i den rike popkulturen, som manga, dataspill og anime.
Om filmen
Med HARAKIRI byr Kobayashi på langt mer enn den tradisjonelle samurai-filmens serie av velkoreograferte sverddueller og kampscener; hans siktemål er først og fremst å avromantisere og avheroisere samurai-myten ved å problematisere den velkjente æreskodeksen som ligger til grunn for samuraienes virksomhet. I HARAKIRI skildrer han et uthult og korrupt samurai-samfunn som ikke en gang respekterer den siste ærefulle handling – det rituelle selvmord, harakiri.
Bildekredit: Historisk museum