Harakiri
Masaki Kobayashis Harakiri er en av de mest visuelt slagkraftige, men samtidig poetisk finstemte, av de såkalte Jidaigeki-filmene (periodefilmer) fra Japan etter krigen.
Med Harakiri byr Kobayashi på langt mer enn den tradisjonelle samurai-filmens serie av velkoreograferte sverddueller og kampscener; hans siktemål er først og fremst å avromantisere og avheroisere samurai-myten ved å problematisere den velkjente æreskodeksen som ligger til grunn for samuraienes virksomhet. I Harakiri skildrer han et uthult og korrupt samurai-samfunn som ikke en gang respekterer den siste ærefulle handling – det rituelle selvmord, harakiri.
Etter den japanske borgerkrigens slutt i 1630 går mange arbeidsledige samuraier rundt til rike godseiere og ber om tillatelse til å utføre harakiri på vedkommendes eiendom, i håp om at han skal føle medynk og tilby dem arbeid. Tsugumo (Tastuya Nakadai, som også spilte i Kurosawas Kagemusha og Ran) er en slik ronin (herreløs samurai) som en dag oppsøker den store klanherren Iyi for å utføre harakiri i hans hus. Her får Tsugumo høre skjebnen til en annen ronin, Chijiwa, som tidligere kom i samme ærend. Han ble nektet arbeid, og døde en lite ærefull død da han ble tvunget til å gjøre sin samurai-plikt med et bambus-sverd (han hadde solgt samurai-sverdet sitt for å brødfø familien). Når Tsugumo så forteller sin egen historie, kommer det frem at Chijiwa var hans svigersønn, og at Tsugumo nå har kommet for å ta hevn på Iyi-klanen, som han mener er en pill råtten bande gjennomsyret av korrumperte holdninger til ære og verdighet.
Som i flere av Kobayashis øvrige filmer, handler det om det selvstendige, modige enkeltmennesket som står opp mot et korrupt og undertrykkende system. Det handler om kampen for å ivareta visse moralske og etiske koder som står under en konstant trussel fra menneskelig egoisme og griskhet. Harakiri er konstruert i et intrikat mønster av tilbakeblikk som presenterer historien baklengs, og er preget av en unik og slående visuell skjønnhet med sine uhyre velkomponerte svart-hvitt scope-bilder.
Cinemateket i Oslo
Samurai – i krig og fred
I forkant av visningen av HARAKIRI vil det være mulig å prøve en samuraihjelm fra kl. 17.00. Filmvisningen introduseres av August Myrseth, universitetslektor fra Historisk museum.
Visningen gjøres i samarbeid med Historisk museum.
Regissør
Masaki Kobayashi (1916-1996) er en japansk filmregissør. Han lagde sin første flim My Son’s Youth i 1952, men slo først virkelig igjennom med trilogien The Human Condition (1959-1961). Filmserien fikk mye oppmerksomhet internasjonalt, og sementerte han som en av de viktigste japanske filmskaperne. Senere lagde han Harakiri (1962) og Kwaidan (1964).
Denne filmen inngår i
Originaltittel 切腹 (Seppuku)
Land Japan
År 1962
Regissør Masaki Kobayashi
Manusforfatter Shinobu Hashimoto, Yasuhiko Takiguchi
Fotograf Yoshio Miyajima
Produsent Tatsuo Hosoya
Med Tatsuya Nakadai, Shima Iwashita, Akira Ishihama, Tetsurō Tamba, Rentarō Mikuni
Produksjonsselskap Shochiku
Spilletid 2t 13m
Språk Japansk
Undertekst Norsk
Sjanger Action, Drama
Format DCP
Aldersgrense 15
Lenker IMDb