Harakiri

Masaki Kobayashis Harakiri er en av de mest visuelt slagkraftige, men samtidig poetisk finstemte, av de såkalte Jidaigeki-filmene (periodefilmer) fra Japan etter krigen.

Med Harakiri byr Kobayashi på langt mer enn den tradisjonelle samurai-filmens serie av velkoreograferte sverddueller og kampscener; hans siktemål er først og fremst å avromantisere og avheroisere samurai-myten ved å problematisere den velkjente æreskodeksen som ligger til grunn for samuraienes virksomhet. I Harakiri skildrer han et uthult og korrupt samurai-samfunn som ikke en gang respekterer den siste ærefulle handling – det rituelle selvmord, harakiri.

Etter den japanske borgerkrigens slutt i 1630 går mange arbeidsledige samuraier rundt til rike godseiere og ber om tillatelse til å utføre harakiri på vedkommendes eiendom, i håp om at han skal føle medynk og tilby dem arbeid. Tsugumo (Tastuya Nakadai, som også spilte i Kurosawas Kagemusha og Ran) er en slik ronin (herreløs samurai) som en dag oppsøker den store klanherren Iyi for å utføre harakiri i hans hus. Her får Tsugumo høre skjebnen til en annen ronin, Chijiwa, som tidligere kom i samme ærend. Han ble nektet arbeid, og døde en lite ærefull død da han ble tvunget til å gjøre sin samurai-plikt med et bambus-sverd (han hadde solgt samurai-sverdet sitt for å brødfø familien). Når Tsugumo så forteller sin egen historie, kommer det frem at Chijiwa var hans svigersønn, og at Tsugumo nå har kommet for å ta hevn på Iyi-klanen, som han mener er en pill råtten bande gjennomsyret av korrumperte holdninger til ære og verdighet.

Som i flere av Kobayashis øvrige filmer, handler det om det selvstendige, modige enkeltmennesket som står opp mot et korrupt og undertrykkende system. Det handler om kampen for å ivareta visse moralske og etiske koder som står under en konstant trussel fra menneskelig egoisme og griskhet. Harakiri er konstruert i et intrikat mønster av tilbakeblikk som presenterer historien baklengs, og er preget av en unik og slående visuell skjønnhet med sine uhyre velkomponerte svart-hvitt scope-bilder.

Cinemateket i Oslo

Samurai – i krig og fred

I forkant av visningen av HARAKIRI vil det være mulig å prøve en samuraihjelm fra kl. 17.00. Filmvisningen introduseres av August Myrseth, universitetslektor fra Historisk museum.

Visningen gjøres i samarbeid med Historisk museum.

Regissør

Masaki Kobayashi (1916-1996) er en japansk filmregissør. Han lagde sin første flim My Son’s Youth i 1952, men slo først virkelig igjennom med trilogien The Human Condition (1959-1961). Filmserien fikk mye oppmerksomhet internasjonalt, og sementerte han som en av de viktigste japanske filmskaperne. Senere lagde han Harakiri (1962) og Kwaidan (1964).

Denne filmen inngår i