Tokyo Story

Ozus kanskje aller mest kjente film er et dypt bevegende drama om familiedynamikk, generasjonskløft og ensomhet.

Tokyo Story er en tidløs klassiker og en av historiens mest finstemte og rørende filmer. Dette er fortellingen om en mor og en far som skal besøke de voksne barna sine i Tokyo. Men livet i Tokyo er travelt, og det er bare svigerdatteren Norika som har tid til å ta seg av de gamle.

Da Wim Wenders innledet denne filmen i Berlin i 2003, sa han at det ikke lages filmer som Tokyo Story lenger og at «Ozu representerer et filmens tapte paradis.» Ozu laget filmer som ved første øyeblikk synes enkle: Ofte hentet han tema fra familie- og hverdagslivet, kameraet er statisk, rytmen alt annet enn hektisk. Men Ozus spesielle fortellemåte gir rom for mange detaljer, nyanser og assosiasjoner og derfor er filmene hans så fulle av sjarm, liv og følelser.

Den amerikanske filmkritikeren Donald Richie ser oppløsningen av den tradisjonelle japanske familien som Ozus hovedtema. Men ettersom alle familier, enten de er moderne eller gammeldagse, inneholder skuffelser, krav, sorg og glede, er Ozu relevant uansett, og det er også derfor filmene hans berører stadig nye seere.

«Not to have seen Tokyo Story is not to have lived.»
– Geoff Brown, the Times –

Cinemateket i Oslo

Programsjefens hjørne

I år har programsjefene på Vega Scene, Cinemateket og Nordisk Film Kino kuratert filmer til årets program. TOKYO STORY er valgt ut av programsjef på Cinemateket i Oslo, Jan Langlo.

Regissør

Yasujirō Ozu (1903 - 1963) var en japansk filmskaper, og en av de viktigste filmskaperne i japansk filmhistorie. Ozus filmer fokuserte på vanlige menneskers liv i Japan, en sjanger omtalt som shomin-geki. Han står bak flere innflytelsesrike filmer, blant annet Late Spring (1949), Tokyo Story (1953) og An Autumn Afternoon (1962), for å nevne noen få.

Denne filmen inngår i