Breath

Veteranen Kim Ki-Duk, som de aller fleste kjenner gjennom magiske Vår, sommer, høst, vinter, og vår, er tilbake igjen med et nytt sterkt kammerspill i Breath. Jang sitter fengslet, dømt til døden. Han forsøker å begå selvmord i cellen sin ved å stikke den skarpe enden av en tannbørste i nakken. Jang overlever, men hendelsen rapporteres i en nyhetssending og når frem til skulptøren Yeon. Etter ektemannens sidesprang har hun levd mer eller mindre i en katatonisk tilstand, og innslaget om Jangs forsøk på selvmord setter i gang en meget selsom prosess i den unge kvinnens hode. En av filmhistoriens mest underlige pardannelser iscenesettes deretter av Yeon, idet hun oppsøker fengslet Jang sitter i og utgir seg for å være hans eks-kjæreste. Fengselsdirektøren, som vi forøvrig aldri ser, gir sin tillatelse til gjentatte besøk. Alt mens han sitter foran et overvåkingskamera og studerer deres møter. Og det hele utvikler seg i en meget underlig retning.

Kim Ki-duk beholder den intense nerven i Breath, en nerve han er kjent for i sine øvrige filmer. Ingen unødvendig prat, og med bilder hvor farge, utsnitt og klipp er presise gjengivelser av en indre tilstand. I dette tilfellet hos den vakre og meget talentfulle skuespillerinne Zia. Det handler ikke om vold eller sykdom, men mer om en indre renselsprosess som utfolder seg i samkvem med en innestengt person, en som aldri mer skal se dagens lys. Hvordan rense sjelen for et svik?