Death Metal Angola

Bjeffer hunder om natten fordi de ser spøkelser? Myten sier at om man smører guggen fra hundens øyne i våre egne kan man også se spøkelsene. Men hvem vil vel det når alle rundt en dør, og alt en kjenner er sorg. Når man selv går rundt som en levende død. For noen år siden var regissøren Jeremy Xido på rundreise i Angola for å finne materiale til en film om jernbaner. I stedet møtte han musikeren Wilker Flores. Flores tok Xido med til et barnehjem. Her møtte Xido musikken denne filmen handler om: death metal. For det er denne musikken Flores og en hel del andre av innbyggerne i Huambo bruker for å rense sjelen fri fra krigstraumene. Når de spiller death metal er det opprør i skrikene, og sannhet i ordene. Det er friheten og samhørigheten i musikken som gjør at de spiller denne musikken, og at de får sin egen festival. Musikken som spilles forvandler minnet om drønn fra bomber til drønn fra trommer. Filmen er nydelig laget. Den vever kontraster av det vakre med det brutale og ødelagte, håp med sorg. Kanskje skrikene fra musikken nå virkelig kan få spøkelsene til å forsvinne? baa

Jeremy Xido er fra Detroit, USA. Han er ikke bare regissør, han er også kunstner, skuespiller og filmfotograf. Xido er kjent for sin særegne tilnærming til emnene han tar for seg. Kjennetegnet er rørende og personlige historier som har større sosiale kontekster. I Death Metal Angola (2012), som er hans andre dokumentar, står han for både fotografi og regi.