Never Die

Morgendisen hviler som et tykt slør over kanalene i innsjøen Xochimilco. En båt glir stille mot oss. I den sitter Chayo, tilbakevendt til hjembyen for å pleie sin snart hundre år gamle mor som ikke vil annet enn å sovne stille inn. Chayo er en sterk kvinne og atypisk mor som har valgt veier som strider med egen kultur og sosiale normer, uten at det framstilles som spesielt dramatisk. Da hun påtar seg pleieansvaret for sin døende gamle mor, slik yngste datter ifølge tradisjonen skal, må hun med dét møte skjelettene i døra, for de henger ikke lengre i skapet. Stillhet og minimalisme går igjen i Enrique Riveros drama Never Die og gir følelsen av å være i takt med naturen på et sted langt utenfor tid og rom. Eventyrlige soloppganger, underfundig humor, en sorthvit ku ved navn Petra og morbide voodoo-dukker; Riveros stillegående film eksponerer urgamle ritualer rundt liv og død i fin harmoni med moderne gudstro. Åndeverdenen som gjaldt før Columbus går hånd i hånd med læren om Jesu Kristi. Den har fått ny mening og lokal vri. Andalè, andalè! Kom igjen, kom igjen! mcv

Den meksikanske regissøren Enrique Rivero ble født i Mexico i 1976. Hans spillefilmdebut var Parque Via (2008) som vant både Golden Leopard og FIPRESCI prisen på Locarno International Film Festival, og deltok på over 60 filmfestivaler. Never Die (2012) er ifølge Rivero basert på en sann historie om en kvinne han møtte da han filmet Parque Via.