Jellyfish Eyes

I tiden etter Fukushima-katastrofen har mange filmer bearbeidet japanernes opplevelser og følelser, men få har kommet nær Jellyfish Eyes (2013) i måten å gjøre det på. Bygget opp som en dramatisk barnefilm blander regissør og kunstner Murakami popkunst, animé og kommersiell film. Han henter uttrykk fra sin egen karriere som billedkunstner og blander det med det som ellers fremstår som et klassisk barnefilmplott. Handlingen finner sted i Japan i tiden etter Fukushima-katastrofen. Vi følger Masashi og hans mor, som flytter til et nytt sted etter å ha bodd den siste tiden i et midlertidig hjem på grunn av katastrofen. Deres nye hjemsted er vakkert og grønt, men Masashi oppdager snart at den lille byen også har mystiske og mørke sider. Ikke minst viser det seg at alle barn har sin egen F.R.I.E.N.D. Dette er små skapninger som kan styres til å gjøre de utroligste ting. Snart viser også de mørkere sidene i byen seg og alle barna må kjempe sammen med sine små venner for å redde Japan fra enda en katastrofe. Med klare referanser til Fukushima ligger det en solid dose aktualitet i Jellyfish Eyes. Men mest av alt er dette en fantasifull og leken film fra en av Japans mest anerkjente kunstnere. eg

Murakami Takashi (f. 1960) er en av Japans største nålevende kunstnere. Han har jobbet innen kunst det meste av sitt liv, og har blant annet en doktorgrad innen tradisjonell japansk kunst. Sterkt inspirert av japansk manga og animé skapte han begrepet «Superflat». Her blandes det ultrakommersielle med mer tradisjonell japansk kunst. Jellyfish Eyes er hans debutfilm som regissør.