The Mirror

Jafar Panahis inspirasjon bak sin andre spillefilm Speilet kom fra uventet hold.
I 1996 var han gjest ved Pusan International Film Festival i Sør-Korea, og ble fengslet av en ung jente som satt på en parkbenk og stirret tomt ut i luften. Det var noe kjent ved blikket – han hadde sett det utallige ganger i Iran.
Han fant en uerfaren skuespiller, og lot handlingen utspille seg forholdsvis fritt: «Jeg valgte et veslevoksent barn og plasserte henne i en situasjon der hun er overlatt til seg selv. Alle hun møter på sin reise bærer en maske eller spiller en rolle. Jeg ønsket å kaste maskene bort.»
Om jenta han valgte i hovedrollen sa han «Jeg merket en følelse av tomhet i henne, og en vilje til å bevise seg ovenfor verden.»

Og slik rulles filmeksperimentet i gang.
En jente går ut av skolen, leter etter sin mor som pleier å vente. Mor er ikke der. Jenta bestemmer seg for å gå hjem selv, men husker ikke helt veien ...

Jafar Panahi er en av vår tids ledende iranske filmskapere, kjent for Den hvite ballongen (1995), Sirkelen (2000) og Offside (2006), som har vunnet bred internasjonal anerkjennelse samt en rekke priser ved store filmfestivaler. Hans filmer kombinerer neorealistisk estetikk med bitende humor og samfunnskritikk, der hovedtyngden ligger på situasjonen for iranske kvinner. Til tross for at han siden 2010 har hatt statlig forbud mot å lage filmer og er blitt utsatt for husarrest over lengre perioder, har han fortsatt å lage og spre sine filmer. Hans siste film Taxi Teheran (2015), som ble spilt inn i hemmelighet, sikret ham Gullbjørnen under Berlinalen.