KFC

Ren ondskap eksisterer! Den finnes i et lite hus i Vietnams hovedstad Hanoi. Huset er bygget om til å romme en blanding av operasjonssal, slakterhall og torturkammer, og her lever en nekrofil kannibal sammen med sin overvektige sønn, som også har sans for menneskekjøtt. Gutten innleder et vennskap med barna til en avdød prostituert, som tidligere har møtt sin skjebne i det lille huset. Den amoralske volden blir videreført til neste generasjon og en sirkel av ondskap, fortalt som en slags familiekrønike, tar form.

Vietnamesiske Lê Bình Giangs spillefilmdebut KFC er arthouse body horror av et helt eget kaliber. Denne bisarre og ekstreme kannibalfilmen ble viet nattvisninger under både filmfestivalen i Rotterdam og danske CPH:PIX, og det med god grunn: DENNE FILMEN EGNER SEG IKKE FOR ALLE!

Med en manisk fortellerstil, som er både uforutsigbar og kompromissløs, og en utilslørt skildring av nekrofili og kannibalisme, forsøker Bình Giang å undersøke hvor langt det kan gå når ondskap avler ondskap. Regissøren har selv uttalt at filmen er ment å vise hvordan det kan gå når vi ikke anerkjenner ondskap og ser den som en nødvendig motsetning til det gode: «Den viser hvordan vår ondskap ikke blir anerkjent, noe som igjen gjør oss ute av stand til å finne den freden vi innerst inne ønsker oss. Fenne filmen er min skildring av – og forsvar for – ondskapens natur. Fordi det til syvende og sist kan bli ondskapen som beskytter meg.» Truls Foss

Vietnamesiske Lê Bình Giang (f. 1990) studerte film ved universitetet i Ho Chi Minh-byen, men ble nektet å ta avgangseksamen fordi universitetsrådet mente manuset til KFC var for voldelig. Den unge regissøren ga ikke opp prosjektet, og etter en rekke kortfilmer og tre år med finansieringsarbeid fikk han omsider laget sin kontroversielle spillefilmdebut.