The Fever

Justino har overkropp som en tønne, løfter tunge sementsekker på én skulder og er sikkerhetsvakt på havna i Manaus i Brasil. Hans eneste selskap i huset er datteren Vanessa, men hun skal snart flytte til hovedstaden Brasilia for å studere medisin. Etter at opptaksbrevet har kommet i posten, får Justino en rekke kraftige febertokter. Snart er han sengeliggende.

Dramaet i det nære far/datter-forholdet er kjernen i The Fever, men denne kloke og nydelige filmen antyder også en annen årsak til familiens krise. Justino er urinnvåner fra Amazonas, og har flyttet fra landsbyen til industribyen Manaus for å jobbe. Med noen slående scener illustrerer regissør Maya Da-Rin hvordan Justino utsettes for rasisme fra det «hvite» mindretallet – det være seg hos legen eller i garderoben på jobb. Hun leder også blikket vårt mot noen enorme kontraster i Manaus: Ikke bare mellom industriens big business og arbeidernes levekår, men mellom havnas livløse skog av containere og urfolkenes opprinnelige livsverden, hvor mennesket hører hjemme i naturen.

På et tidspunkt får Justino besøk av broren sin. Han foreslår at Justino flytter hjem til landsbyen og lar sjamanen ta bort feberen, i stedet for å stole på de hvites medisin. Eller som broren formulerer det: «De kan jo ikke tyde drømmer engang. De har store øyne, men ser bare det som er rett foran dem.»

Maya Da-Rin (f. 1979) er en filmskaper og kunstner fra Rio de Janeiro. Hun har studert film i hjemlandet og på den franske kunstskolen Le Fresnoy, og arbeidet i flere land. Da-Rin har jobbet mest med dokumentarfilm og installasjonskunst. The Fever er hennes første fiksjons-spillefilm.