Bli bedre kjent med MultiCool Nord
Midt oppe i noen hektiske åpningsdager på Filmens hus benyttet vi muligheten til å intervjue prosjektleder Per Eirik Gilsvik og kunstnerisk leder Lasse Skagen om MultiCool Nord og det flerkulturelle tematisert på film.
MultiCool Nord er en ny og interessant del av festivalprogammet som har blitt til i et samarbeid mellom Film fra Sør, Antirasistiske Filmdager i Malmø og Salaam Film og Dialog i København. De tre festivalene har slått seg sammen for å zoome inn på det etniske og kulturelle mangfoldet i Skandinavia – ved hjelp av film, debatt og levende dialog.
Festivaler skal prøve noe nytt
Lasse Skagen forteller at samarbeidet startet vinteren 2011:
- Det begynte vinteren 2011. Jeg hadde kontakt med Saalam Film og Dialog i København. De fortalte at de hadde hatt et prosjekt på MultiCool Nord to år tidligere og at de hadde et samarbeid med Antirasistiske filmdager i Malmø. Vi ble enige om å lage et prosjekt sammen, med gjennomføring i 2012. Sammen ønsket vi å zoome inn på det flerkulturelle Skandinavia med de regissørene man finner i Skandinavia som har tokulturell bakgrunn. Vi ville ha et fellesprogram i bunn, og oppdaterte hverandre på filmskapere i eget land med denne bakgrunnen. Vi synes vi har fått på plass et kjempefint og interessant program. Vi har prøvd å trekke inn spennende regissører i Skandinavia, men også ta fram noen europeiske regissører som har jobbet aktivt med de samme temaene. Det er nytt for oss å spesifisere tema og å inngå i samarbeid på et Skandinavisk nivå. Det er også nytt å ta inn og presentere skandinaviske regissører. Men jeg mener at festivaler skal prøve ut nye ting. Det har vært viktig, bra og interessant med et samarbeid på tvers av landegrenser.
Om filmene
Lasse mener at spennet i filmene som vises under MultiCool Nord er stort. Programmet består av tre dokumentarer og tre spillefilmer.
Barn av Irak og Geriljasønnen er filmer som har spesifikke temaer, de tematiserer identitet og tilhørighet utilslørt og direkte. Lasse mener det er lettere å sammenligne seg med spesifikke livsvirkeligheter i Sverige eller Danmark. Per Eirik kommenterer at de tre utenlandske filmene er mer generelle, men vel så aktuelle. De handler om det å vokse opp i et liberalt Europa når en har bakgrunn fra en kultur med helt andre verdier.
Hvor er de norske filmene?
Per Eirik forklarer at det var et ønske å også kunne vise de norske filmene De andre av Margareth Olin og Hisham Zamans Før snøen faller:
- Vi var skuffet over at disse ikke var klare i tide til festivalen. Men vi er fornøyde med allikevel å bake dem inn i programmet under arrangementene. Vi får se lengre klipp, i tillegg til at regissørene vil presentere sine filmer og samtale om filmprosjektet.
- Jeg føler at de bidrar sterkt, selv om filmene dessverre ikke kom med i det offisielle programmet, fortsetter Per Eirik. Han skal selv samtale med Margareth Olin, om filmen hennes og norsk asylpolitikk.
- Vi kunne valgt eldre norske filmer, men vi ønsket å ha ferske filmer i programmet og vise noe nytt, avslutter Per Eirik.
Om film og identitet
Lasse viser til at en identitet ofte kan oppleves som et fengsel. Om man ikke tør å konfronteres med dette, reflektere over det og møte motstanden, så får vi også det vi ofte ser. Om du er muslim, må du da også oppføre deg som en? Hvor lojal er man nødt til å være til en bestemt identitet?, filosoferer Lasse.
Per Eirik påpeker at filmen bruker sterke virkemidler. Han mener uenighet og konflikt ofte kommer av mangel på kommunikasjon:
- Vi fokuserer for ofte på ulikhetene, på bekostning av likhetene. Vi snakker om asylsøkere som tall og uønsket statistikk. Film kan være et medium for å formidle problemstillinger som ikke så lett lar seg tallfeste.
Filmanbefalinger
Per Eirik ble bedt om å trekke fram en eller to av filmene som han spesielt ville anbefale:
- Vi har fått til et program med en enorm bredde i sjanger og uttrykk. Det gjør det vanskelig å trekke fram noen av dem. Men personlig er jeg er veldig glad i Geriljasønnen. Denne filmen kan jeg anbefale på det varmeste. Dette er en var og poetisk dokumentar. Den er vakkert filmet og har en nær og fin dialog mellom hovedpersonen og faren.
Per Eirik vil også anbefale Rabat, som handler om tre kamerater som drar gjennom Europa for å levere en taxi i Rabat. Han beskriver filmen som en «herlig, kuturell roadmovie» og avslutter dermed intervjuet med å foreslå en ny sjanger i den flerkulturelle filmverden.
Se traileren her: