Meeting Resistance

Da Saddams regime ble styrtet, svevet drømmene over mitt land: Snart er jeg der igjen etter et kvart århundre i eksil. Snart er jeg ved min mors grav uten sikkerhetspoliti som forfølger meg og mitt folk, uten frykt og daglig terror.
Men jeg hadde et ambivalent forhold til den amerikanske okkupasjonen: Hvordan blir folket behandlet etter okkupasjon, og hvordan kommer de til å ta imot okkupanten.
Jeg trodde på vestlige media som formidler at det som skjer i Irak er sekterisk konflikt og borgerkrig mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer. Det er terrorister om dreper sivile og barn og vil ha et ustabilt demokratisk Irak. Amerikanske soldater er der for å beskytte demokratiet.
Og jeg trodde på dette.
Plutselig ser jeg denne filmen. Og hele bildet av konflikten blir snudd opp ned. Det er ingen sekterisk terror, men folkets motstand mot okkupasjonen og konsekvensene av ”Krig mot terror”. Her ser vi sunnimuslimer og shiamuslimer som kjemper side om side mot okkupanten. Gutta i smuget som farer i Bagdads gater minnet meg plutselig om ”gutta på skauen” som kjempet mot nazistene.
Medias bilde slo sprekker da jeg så filmen. Dette er en film som river i stykker masken amerikansk propaganda kamuflerer seg med.
Drømmene mine svever fortsatt over mitt land. Walid al-Kubaisi