143 Sahara Street

Fakta: Ørken utgjør 80 prosent av Algeries areal. Bare en knøttliten del av den er synlig i denne dokumentarfilmen, men likevel skjønner vi hvor mektig ørkenen er. Vi hører vinden ule, vi ser hvordan den river og sliter i landskapet og hvordan den har skurt ned blåfargen på innsida av Malikas kafé – et lite steinhus langs motorveien gjennom Sahara. Kaféen er bare et hull i veggen og et vaklevorent bord med plastduk. Men det er her alle stopper, sjåfører og andre reisende, for å drikke te, røyke, hvile eller utveksle siste nytt med den middelaldrende kafévertinnen. Snart skal det anlegges en stor bensinstasjon like over veien for Malika. Vil hun bli utkonkurrert av nykommeren, eller klarer hun å overleve?

143 Sahara Street følger en jevn rytme, kun avbrutt av musikk og et par overraskelser. Det er en fascinerende og litt gåtefull film, som i sin helhet foregår i og rundt kafeen. Og den får maksimalt ut av omgivelsene. Ikke bare fordi sola, veien og stjernehimmelen er flott fotografert, og menneskene er skildret med kjærlighet og humor. Men fordi den med få ord tegner et portrett av en kvinne som har brukt et helt liv på å være et slags vannhull i et ugjestmildt landskap, hvor reisende har passert i tusenvis av år.

Cato Fossum

Regissør

Hassen Ferhani (f. 1986) er en filmskaper fra Alger i Algerie. Bare 20 år gammel laget han sin første kortfilm, The Bays of Algiers, og etter flere kortfilmer kom hans første helaftens dokumentar In My Head a Roundabout i 2016. Flere av filmene hans er vist ved store internasjonale festivaler.

Denne filmen inngår i