My Imaginary Country

En engasjerende skildring av den politiske optimismen som blomstrer når et helt folk samler seg i kampen for demokrati og sosial likestilling.

Santiago de Chile, 2019. En økning i kollektivprisene var gnisten som satte i gang landsdekkende protester og opprør. I to år sto det chilenske folket samlet for å uttrykke sin misnøye over flere tiår med økende sosial ulikhet.

Guzmán ankommer Chile ett år etter opprørene starter, og gjennom et personlig og poetisk narrativ maler han bildet av et land som brenner. Han lar folket fortelle sin historie, og legger spesielt vekt på kvinnenes stemme. Felles for alle er raseriet og indignasjonen, men like tydelig er kjærligheten for landet. Å heve stemmen blir en selvfølge og en nødvendighet når målet er å bygge en demokratisk nasjon.

På sømløst vis fletter Guzmán sammen personlige vitnesbyrd, intense gatekamper og dronebilder over de enorme folkemengdene i denne inspirerende fortellingen om de som står sammen mot urettferdighet. Med My Imaginary Country viser han en mesterlig evne til å vise energien, motet og håpet som Chile rommer.

Emily Nerland

Regissør

Patricio Guzmán (f. 1941) er en chilensk dokumentarfilmskaper, kjent for å sette fokus på de sosiale og politiske bevegelsene i hjemlandet. Han har vunnet flere høythengende priser for filmer som Nostalgia for the Light (2010) og The Pearl Button (2015). Hans imponerende fire og en halv time lange dokumentartriologi The Battle of Chile (1975-1979) ble omtalt av The Cineaste Magazine som en av verdens ti beste politiske filmer.

Denne filmen inngår i