Cold Harbour: mørk samfunnskommentar – en samtale med regissør Carey McKenzie
Film fra Sør-gjesten Carey McKenzie debuterer med spillefilmen Cold Harbour. Filmen setter fokus på lovens skyggesider og er sterkt inspirert og preget av samfunnssituasjonen i hjemlandet, Sør-Afrika. Gå ikke glipp av siste visning av Cold Harbour, lørdag 17. oktober, kl. 21:30 på Victoria kino.
Vi slo av en prat med festivalgjest Carey McKenzie da hun var i Oslo. Gå ikke glipp av den noir-inspirerte krimgåten Cold Harbour. Filmen vises siste gang lørdag 17. oktober, kl. 21:30 på Victoria kino. Les mer om filmen og kjøp billetter HER.
Som hvit Sør-afrikaner, oppvokst i Cape Town under Apartheid-regimet, ønsket McKenzie å dra fokuset vekk fra rasekonflikter og heller gjenskape den originale tøffe politi-typen, sterkt inspirert av film noir-sjangeren og de eksistensielle krisene disse historiene bygger opp under.
Cold Harbour er et krimdrama med Tony Kgoroge (bl.a. Blood Diamond og A Long Walk to Freedom) i hovedrollen. Handlingen utspiller seg i Cape Town, hvor den ambisiøse etterforskeren Miya (Kgoroge) er en av få ikke-korrupte politimenn. En kineser fra et internasjonalt shippingbyrå blir funnet død i vannkanten. Miya blir satt på saken og ser seg straks nødt til å kjempe mot sine egne i et korrupt system, samt et hardkokt kriminelt miljø.
 |
| Cold Harbour |
– Jeg hadde et ønske om å lage en sjangerfilm. En film om en god mann i en dårlig situasjon, plassert i mørke og dystre omgivelser. Grunnen til at jeg ønsket å lage en sjangerfilm var også at jeg ville lage noe universelt og tilgjengelig.
Lojalitet og integritet
Den tragiske filmfortellingen har et sterkt politisk preg og Carey McKenzie har hentet inspirasjon fra virkelige hendelser.
– Som historieforteller født og oppvokst i Sør-Afrika føler jeg at det er min rolle og min plikt å fremstille samfunnet slik det er. Det er viktig for meg å stirre ned i sannheten, jeg ser ingen vits i å kalle det noe annet enn hva det er.
Havnehandel mellom Kina og Sør-Afrika er et faktum og det er flere aktive kinesiske gjenger som opererer i Cape Town.
– Dette hørte jeg om første gang på 90-tallet, da havnehandelen åpnet og politiet stadig fant kinesiske lik dekket av kulehull og biler fulle av våpen langs havneområdene. Ingen visste hvem disse folkene var eller hva som foregikk. Omsider viste det seg at det handlet om skjellforsyning.
 |
| Carey McKenzie i samtale med Tomas Alfred Røen på Film fra Sør 2015 |
Videre kan hun fortelle at hun har hentet inspirasjon til filmen fra skandalen og rettsaken knyttet til president Jacob Zuma. Zuma ble tiltalt for korrupsjon og stilt for retten. Han har også vært tiltalt for voldtekt. I begge tilfeller ble han frikjent.
– Ingenting av dette har hindret ham i å bli gjenvalgt som president, forteller McKenzie. Situasjonen i Sør-Afrika er langt verre enn det jeg får fortalt gjennom denne filmen. Korrupsjon er et stort problem. I rettsaken var det en advokat som hadde tatt imot bestikkelser. Det som slo meg var måten denne mannen snakket på i retten. Han var helt overbevist om at han ikke hadde gjort noe galt. Han mente at det han gjorde kun var i god tro. Fordi han gjorde det ut av lojalitet for presidenten, og så lenge det var slik var det vel ingenting galt i det. Det faktum at Zuma var president for landet og brøt loven hadde ikke engang streifet ham. Jeg vil anta at dette er slikt man kun opplever i land der en tidligere undergrunns-gerilja går inn i regjering.
Selv om samfunnet er fylt av korrupsjon og vi i vesten leser om forfølgelse og trakassering av homofile, kan McKenzie fortelle oss at som filmskaper i Sør-Afrika har du ikke restriksjoner på samme måte som for eksempel i Iran. Du kan for det meste si det du vil.
– Dine kommentarer kan selvfølgelig resultere i at du ikke får statlig støtte til neste prosjekt, men dette er det nærmeste vi kommer sensur. Nye Sør-Afrika, som nå er tjueen år gammelt, er ganske schizofrent på dette viset. Vår grunnlov er veldig progressiv, ta for eksempel homofiles rettigheter som er blant verdens beste. Det som skjer i gatene derimot er annerledes. Vi kan lese om regjeringens store korrupsjonsskandaler i avisene, mens de offisielle rapportene ofte er tonet betraktelig ned og det tar ofte lang tid før de kommer ut. Men det er ikke slik at det er farlig for meg å reise tilbake til Sør-Afrika, presiserer McKenzie som for tiden bor i Berlin.
Publikum og mottagelse
Når det gjelder publikumsresponsen i hjemlandet kan hun fortelle at det var blandet mottagelse.
– Noen kritikere og annet publikum forsto hva jeg ønsker å fortelle med filmen og satt pris på den politiske kommentaren. Men når jeg ser på hva som interesserer den større andelen av det sørafrikanske publikummet, er det nok andre typer sjangrer. Den siste tiden har det hovedsakelig vært bred komedie. Jeg tror det vil ta noen år før sosial satire og noe så mørkt som dette får gjennomslag hos publikum, beklageligvis.
Filmens estetiske uttrykk
Carey McKenzie kan fortelle at hun alltid har vært inspirert av film noir-sjangeren. I senere tid har filmer som David Finchers Seven, med store skygger i forgrunnen og sterke kontraster mellom det mørke og det lyse, inspirert henne.
– Visuelt ville jeg reflektere skyggesiden gjennom et mørkt og dystert uttrykk, inspirert av denne sjangeren. Jeg er også veldig glad i amerikanske filmer fra 70-tallet. Filmer som Gudfaren, Apokalypse nå! og de tidlige Martin Scorsese-filmene. På Cold Harbour var jeg spesielt inspirert av filmene Bullit og Get Carter. Når det er sagt tar jeg av meg hatten for meksikansk ny-bølgefilm fra 80-90-tallet. Disse filmene har hatt stor innflytelse på meg. De klarte å skape dynamiske filmer som var fullt og helt deres egne. Filmer som reflekterer over deres kultur og sosiale situasjon.
Carey McKenzie avslutter med å si at dette er noe hun håper de på sikt kan få til i Sør-Afrika.
– At vi kan tilføye en egen signatur og kommentar til filmene våre. Det ser jeg på som et mål.