3 kvinner

En hemmelighetsfull, men humoristisk meditasjon om den prisen kunstnere, og særlig iranske kvinner, må betale for å følge sine drømmer.

3 kvinner handler om tre kvinner og en filmskaper. Den første kvinnen kommer fra en fjern fjellandsby og drømmer om å bli skuespiller, men hindres av familien sin. Hun lager en desperat videomelding der hun på alvor truer med å ta livet av seg, og sender den til Behnaz Jafari, en berømt iransk skuespillerinne og filmens andre kvinnelige ansikt. Hun er på sin side fra seg av bekymring, men mistenker også at det er noe lureri. Sammen med sin venn Jafar Panahi drar hun til den isolerte landsbyen ved grensen til Tyrkia, for å undersøke mysteriet. Hva betyr den mystiske videomeldingen? Er jenta fortsatt i live?

I landsbyen støter de to bymenneskene mot et lukket bygdesamfunn som lever i sin egen tid og sitt eget tempo. Så får de høre om en mystisk tredje kvinnelig skuespiller som har flyttet dit, og bor i isolasjon ...

Jafar Panahi har tidligere dyrket en direkte, satirisk og politisk bitende tilnærming til Irans mangel på kunstnerisk frihet og landets undertrykking av kvinner. 3 kvinner er derimot en mer gåtefull og symbolsk film. Stilen er allegorisk og selvrefererende, og med Irans vakre og asketiske fjellandskap som bakteppe, kan filmen også tolkes som en hyllest til den nylig avdøde iranske regissøren Abbas Kiarostamis tidlige filmografi. Med denne rolige og episodiske fortellingen leverer vår tids fremste iranske filmskaper sin fjerde «forbudte» metafilm, etter This is Not a Film, Closed Curtain og Taxi Teheran. Det er en hemmelighetsfull, men humoristisk meditasjon om den prisen kunstnere, og særlig iranske kvinner, må betale for å følge sine drømmer.

Cato Fossum (Film fra Sør 2018)

Introduksjon, Kaveh Tehrani

Visningen av 3 KVINNER introduseres av filmskaper Kaveh Tehrani.

Regissør

Jafar Panahi er en av vår tids ledende iranske filmskapere, kjent for Den hvite ballongen (1995), Sirkelen (2000), Offside (2006), Taxi Teheran (2015) og 3 kvinner (2018), som har vunnet bred internasjonal anerkjennelse samt en rekke priser ved store filmfestivaler. Hans filmer kombinerer neorealistisk estetikk med bitende humor og samfunnskritikk der hovedtyngden ligger på situasjonen for iranske kvinner. Til tross for at han siden 2010 har hatt statlig forbud mot å lage filmer og er blitt utsatt for husarrest over lengre perioder, har han fortsatt å lage og utbre sine filmer. Hans nyeste film No Bears ble vist på filmfestivalen i Venezia i år.

Denne filmen inngår i