No Bears

Panahi leker med filmmediet og autoriteter, i to parallelle kjærlighetshistorier og en trøblete filminnspilling.

Kontekst er viktig når vi presenterer Panahis siste film, etter at den nylig vant Juryens Spesialpris i det prestisjetunge hovedprogrammet til filmfestivalen i Venezia. Den ble plukket ut for sine glimrende kunstneriske kvaliteter, men etter at den fikk den gjeve plassen på festivalen, ble han i juli dømt til 6 år i fengsel av det iranske regimet. Det er en dom han nå soner i det beryktede Evin fengselet.

Vi er i en liten iransk landsby på grensen til Tyrkia, hvor regissøren fjernstyrer innspillingen av en ny film via sin laptop. Innspillingsstedet er en halvtimes kjøring over grensen, og i fokus er et ulykkelig par som desperat prøver å komme seg til Europa med falske pass. Men veien dit er lang og tornete. Samtidig får regissøren selv store problemer i landsbyen, når han med sitt kamera «kanskje» tar et bilde av et ungt ulovlig kjærestepar. Hun er allerede lovet bort til en annen, og tradisjoner og overtro spenner ben på regissøren.

«I byen har dere problemer med myndighetene, men her i landsbyen er det overtroen som styrer. Det finnes ingen bjørner. Det er bare en historie som er laget for å skape frykt», sier en av landsbyboerne til regissøren og treffer spikeren på hodet.

Panahi leker med flere filmer i én film, og gir oss et innblikk i livet og gjerningen til en forfulgt kunstner, med lekenhet, intelligens og alvor. Finnes det «happy endings» i livet, kan man spørre.

Lasse Skagen

Regissør

Jafar Panahi er en av vår tids ledende iranske filmskapere, kjent for Den hvite ballongen (1995), Sirkelen (2000), Offside (2006), Taxi Teheran (2015) og 3 kvinner (2018), som har vunnet bred internasjonal anerkjennelse samt en rekke priser ved store filmfestivaler. Hans filmer kombinerer neorealistisk estetikk med bitende humor og samfunnskritikk der hovedtyngden ligger på situasjonen for iranske kvinner. Til tross for at han siden 2010 har hatt statlig forbud mot å lage filmer og er blitt utsatt for husarrest over lengre perioder, har han fortsatt å lage og utbre sine filmer. Hans nyeste film No Bears ble vist på filmfestivalen i Venezia i år.

Denne filmen inngår i