Blanco en Blanco

Ikke siden Robert Altmans McCabe and Mrs. Miller har et landskap føltes så goldt, iskaldt og ugjestmildt som Tierra de Fuego på sørspissen av Chile gjør i Blanco en Blanco. Det males opp styggvakre tablåer i dus grå koloritt, som leder tankene mot andre chilenske filmskapere som Pablo Larraín og Patricio Guzmán. Her er også nikk til maleriske periodefilmer som Portrait of a Lady on Fire og Barry Lyndon.

Omgivelsene nærmest suger livskraften ut av den brokete forsamlingen i og rundt godset til den mystiske Mr. Porter. Blant dem er fotografen Pedro, som har blitt hyret inn av Porter til å ta bryllupsbilder av hans alt for unge fremtidige kone. Det som i utgangspunktet skal være en enkel og grei jobb, ender opp med at Pedro blir værende på stedet i påvente av flere oppdrag. Samtidig som han går i gang med å dokumentere Porters folks grusomme herjinger mot den lokale urbefolkningen, utvikler han en usunn fascinasjon for den mindreårige bruden.

En av Sør-Amerikas fremste skuespillere, lakoniske Alfredo Castro, er fantastisk i rollen som den livstrette fotografen Pedro. Få, om noen, klarer på like imponerende vis å fremkalle sympati hos tilskueren for karakterer som først og fremst fremstår noe stakkarslige.

Jon Sæter

Regissør

Théo Court (f. 1980) er regissør og manusforfatter, oppvokst i Chile og Spania. Han studerte fotografi i Madrid, før han startet filmstudier ved Arcis University i Chile. Hans første spillefilm Ocaso (2010) fikk støtte fra IFFR’s Hubert Bals-fondet, og hadde premiere ved filmfestivalen i Rotterdam. Blanco en Blanco ble sluppet på filmfestivalen i Venezia i 2019, der Court vant prisen for beste regi i Horisont-seksjonen.