Pompo the Cinephile

Pompo: the Cinéphile er basert på Shogo Sugitani sin manga-serie ved samme navn. Regissørspiren Gene Fini jobber som personlig assistent til den begavede filmprodusenten Joelle Davidovich «Pompo» Pomponette, i filmhovedstaden Nyallywood. Når Pompo gir Gene den uventede oppgaven å regissere et manus hun har skrevet, må han finne ut om han har det som kreves og kan leve opp til sine egne ambisjoner.

Pompo: the Cinéphile er, dypest sett, en film om filmskapning. Den gransker både skaperprosessen i seg selv, og de drivende krefter bak: kreativitetens natur, hva som gir en fortelling sin troverdighet, og den enestående kombinasjonen av skapermagi, hell og nødvendig økonomisk støtte som skiller suksess fra fiasko. Slik selvgransking ville kanskje stått i fare for å fremstå som navlebeskuende hvis det ikke var for humoren i Pompo: the Cinéphile, hvor den virkelig finner sin hjertevarme. Filmen balanserer kreative åpenbaringer med kjennetegn ved japansk animasjon slik som slapstick-humor og rollefigurer som grenser mot det absurde. Dette punkterer all selvhøytidelighet filmen kunne hatt, og gjør også at rollefigurene sine mer sårbare øyeblikk skinner desto mer, idet de deler en mer gjenkjennelig kamp med sitt publikum: ønsket om å oppfylle drømmene sine, mens de strever mot alle hindringer på veien mot å oppfylle dem.

Elisabeth Aslesen

Regissør

Takayuki Hirao (f. 1979) er en japansk animasjonsregissør. Han er utdannet ved Osaka Designer College, og gjorde sin debut som regissør i 2008 med filmen Kara no Kyoukai: Paradox Spiral. Pompo: the Cinéphile er hans fjerde film.