The White Cube

Hvilken rolle kan kunst spille i å tilbakeføre verdier til tidligere koloniland? Mange av disse landene har opplevd at de tidligere kolonimaktene tok med seg det de kunne av rikdom og ressurser tilbake til sine vestlige land, til for eksempel kunstgallerier og museer, og de afrikanske landene det gjelder står tilbake på bar bakke, frarøvet både verdier og viktige deler av sin kulturelle identitet. Samtidig har utenlandske selskaper etablert plantasjer og industri som virker ødeleggende på naturen og menneskene i områdene det gjelder.

Nederlandske Enzo Martens er fra før kjent for den kontroversielle filmen Enjoy Poverty (2008), hvor han utforsket om det var mulig for arbeiderklassen i Kongo å markedsføre sin egen fattigdom som en av landets ressurser. Denne gangen har han samarbeidet med kongolesiske plantasjearbeidere om å bygge et kunstgalleri på en tidligere palmeoljeplantasje. Slik ble Cercle d'Art des Travailleurs de Plantation Congolaise (CATPC) dannet, og de samme menneskene produserer kunst som vises fram både i galleriet og i New York. Pengene som tjenes på kunsten, brukes til å kjøpe tilbake land fra multinasjonale plantasjeeiere. Dermed presenterer Martens og CATPC ett mulig svar på spørsmålet filmen stiller.

Dette er en engasjerende dokumentar som kaster lys på konsekvensene av neo-kolonialisme, og som vil gi deg mange interessante perspektiver å ta med hjem. Filmen har blitt vist i konkurranseprogram ved både CPH:DOX og dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam.

Helene Aalborg

Regissør

Renzo Martens (f. 1973) er en kontroversiell nederlandsk kunstner som delvis bor og arbeider i Amsterdam og Kinshasa. Han skapte furore med sin dokumentar Episode III: Enjoy Poverty (2008), hvor han tok til orde for at Kongo brukte landets fattigdom som markedsføring.

Denne filmen inngår i