Amparo

Vi er i Colombia på slutten av 90-tallet hvor vi møter Amparo, alenemor til Karen på 12 og Elias på 18. Amparo sliter med å få endene til å møtes, og kombinerer harde jobbøkter og omsorgen for de to barna med en rekke håpløse kjærlighetsforhold. Sønnen Elias som sakte, men sikkert dropper ut av skolen er den største bekymringen, og når hæren setter i gang tilfeldig tvangsrekruttering av ungdommer som henger i gatene tilspisser konflikten seg i den lille familien. For å påvirke de dystre framtidsutsiktene til sønnen må Amparo begi seg ut på en vei som er fylt med torner, ydmykelser og skitne penger. I et samfunn styrt av menn, korrupsjon og vold må hun klare seg med de ressursene hun har, og hun kjemper med en besluttsomhet og en oppofrelse det står enorm respekt av.

Debutantregissøren Simón Mesa Soto imponerer med dette sterke sosiale dramaet, med en god dose inspirasjon hentet fra de belgiske Dardenne-brødrene. Amparo betyr beskyttelse, og en mors kamp for sitt barn står i sentrum for denne historien. Den er fortalt med et stilsikkert filmspråk som blir mer og mer intenst jo lengre Amparo må strekke seg for å redde sin sønn.

Amparo hadde sin premiere i Kritikeruken på årets festival i Cannes.

Lasse Skagen

Regissør

Simón Mesa Soto (f. 1986) studerte audiovisuell kommunikasjon ved Universidad de Antioquia, før han tok sin mastergrad ved London Film School. Med kortfilmen Leidi vant han gullpalmen for beste kortfilm i Cannes i 2014. Amparo (2021) er hans første fullengdes spillefilm.

Denne filmen inngår i